Alt dette har vært noens søppel

– Jeg blir ikke millionær av dette her, men jeg gjør det for klimaet, sier Petra Orgren.

Hun selger klær og møbler i en av de nyetablerte butikkene på miljøstasjonen Gålåsholmen i Hamar.

Her jobber de for å øke verdien til gjenstander som blir levert der på dynga, før de selges videre.

– Folk forbinder gjenbruk med rot og rar lukt

Senteret, som er det første i sitt slag her til lands, består av en avfallsstasjon, verksteder og fem bruktbutikker.

Avfallsstasjonen tar imot «skrot» man vil bli kvitt. Og det er det som kommer inn der som blir til varer i butikkene.

Konseptutvikler Maria Remøe sier de vil få til mer enn bare gjenbruk av ting som kastes. Målet er å forlenge tingenes levetid, og man kan også få reparert gamle ting her.

– Vi har satset på å ansette folk som kan reparere og redesigne, sånn at det som kommer ut i butikk funker skikkelig bra og er noe som kan vare lenge, forteller Remøe.

Remøe forteller at mange er skeptiske til å handle brukt fordi gjenbruks-butikker kan være rotete eller at tingene lukter litt rart. For henne har det vært viktig at bruktbutikkene framstår som vanlige butikker, sånn at alle har lyst til å komme innom.

– Flere av dem som er innom her tror ikke på at butikkene våre er bruktbutikker, og det er jo fordi det jobbes med hvordan vi presenterer de, sier Maria Remøe.

Kjøpesentret åpnet denne sommeren og er allerede godt besøkt.

Tusenvis av kroner å spare

Kjøpesenteret har fem butikker. To interiørbutikker, en livsstilsbutikk, en elektronikkbutikk og en butikk for småreparasjon av maskiner, verktøy og sykler.

Hos elektronikkbutikken til Rune Moen tar de imot og fikser alt fra ødelagte laptoper, platespillere og gitarer.

– Laptoper er det vi selger mest av. Den dyreste jeg har solgt er en til 3 tusen kroner, og den koster 13 tusen ny, forteller Moen.

Moen lærte seg selv å reparere telefoner, nettbrett og laptoper, og har holdt på med dette siden 2007. Da ble kontaktet av Resirkula for å bli med på pionerprosjektet, kunne han ikke si nei.

– Konseptet er jo genialt. Det er ganske mange tonn som kan reddes fra å bli kastet, sier Moen.

Håper det blir en landsdekkende trend

Leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, Anja Riise, kaller det nyåpna senteret på Hamar for et supert initiativ. Hun håper det kommer flere slike andre steder i landet.

– Det er på høy tid at vi begynner å tenke på tingene våre som ressurser som skal gjenbrukes og repareres, heller enn som ting vi bruker en kort tid før det blir til søppel, sier Riise.

Undersøkelser gjort av SSB viser hver enkelt nordmann kastet 427 kilo avfall i 2019. Det er en økning på 6 kilo mer per person sammenliknet med året før.

Riise sier alle har et ansvar for å redusere eget forbruk, men mener ansvaret hviler tyngst på politikerne.

– Det må bli mye enklere og billigere å reparere tingene våre heller enn å kaste og kjøpe nytt. Vi må også stille krav til produsenter om at produkter må kunne repareres og stille oss veldig kritiske til produsenter som tar monopol på reparasjon av egne produkter, sier hun.