Mange skogeiere står i kø for å stille skogene sine til disposisjon til frivillig vern, men pengekassa er bunnskrapt.
Biologisk verdifull skog risikerer dermed å bli hugget.
Torsdag foreslo regjeringen å kutte i midler til skogvern med 50 millioner kroner. Samtidig fikk landets statsforvaltere beskjed om å bremse arbeidet med vern.
Sterke reaksjoner
Naturvernorganisasjonene reagerer sterkt på nyheten. De peker på at OECD så sent som i april trakk fram en rekke utfordringer ved norsk skogvern.
Blant annet står det i rapporten at Norge er trege med å få på plass vern av egen skog.
Miljøverndepartementet sier på sin side sier at dette har vært en raus ordning som de nå vil innrette på en annen måte.
– Det som er viktig for oss er å verne riktig skog, altså ta vare på den naturen vi skal ta vare på, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp).
Vurderer ordinært skogbruk
I fjor gikk fire skogeiere på grensa mellom Elverum og Åmot sammen om å tilby et større skogsområde til vern. En av dem var faren til Anne Cathrine Ilsaas-Horndalen. Etter den tid har Anne Cathrine overtatt eierskapet.
Søknaden de sendte ble avslått, delvis begrunnet med manglende midler, selv om blant annet WWF og Glommen Mjøsen Skog anbefalte vern.
Ilsaas-Horndalen mener det er leit, fordi frivillig vern er en god ordning for alle.
– I sånne saker får man en erstatning, pluss at man fortsatt kan drive jakt og fiske på eiendommen. Nå ble det ikke noe av, så da må vi se på om vi fortsetter med ordinært skogbruk på eiendommen, sier hun.
BURDE FÅTT VERN: Skogen til Anne Caroline er verdifull fordi den utgjør siste rest av noenlunde intakt skog i det aktuelle området, ifølge skogbiolog Trude Myhre i WWF.
Foto: Diako Muradyaliabady / NRKVebjørn Knarrum hos Statsforvalteren i Innlandet bekrefter at det er en nøye utvelgelse på hvilke områder som blir vernet, fordi det er begrensa midler til rådighet.
Han sier at dette vinduet blir enda smalere etter beskjeden som kom fra regjeringen torsdag.
– Vi frykter at dette vil svekke interessen for vern hos skogeiere som ikke har bestemt seg, sier han.
– «Hogstbonanza» i norske skoger
Samtidig hogges det stadig mer i norske skoger.
Regjeringen har sagt at de ønsker økt hogst, og tall fra SSB viser at en slik økning er et faktum.
Denne utviklingen, sammen med at det nå satses mindre på vern, synes naturvernorganisasjonene er sterkt problematisk.
– Miljømyndigheter på sparebluss jobber mye saktere enn hogstmaskinene. Nå er det hogstbonanza i norsk skog, og høye tømmerpriser bidrar ekstra til det, sier Trude Myhre, skogbiolog i WWF.
BEKYMRET: Mange skogeiere tar kontakt direkte med Myhre fordi de ønsker å verne skogen sin. De ønsker å ta vare på artene som lever der, og dermed er vern en god ordning, ifølge Myhre. Men hun sier at mangel på penger gjør at en god utvikling stopper opp.
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRKNaturvernorganisasjonene har lenge engasjert seg i arbeidet med vern av skog, og kom i vår med rapporten «Skogkur 2030 – Siste sjanse for gammelskogen», der de la fram forslag om hvordan Norge kan oppfylle sine egne skogvernforpliktelser innen 2030.
Med dagens forslag mener de det hele er endret i feil retning.
Karoline Andaur, leder i WWF Norge, kaller utviklingen dramatisk.
– Skogvernet er avhengig av frivillighet hos grunneiere, og vi er nå oppriktig redd for at enda lengre kø vil gjøre at skoger som kunne vært vernet heller blir hogd.
Henger etter på vern
Norges mål om å verne 10 prosent av skogen ble vedtatt for seks år siden. I dag er 5 prosent av skogen vernet, ifølge Miljødepartementet.
Av det produktive skogarealet, altså der det potensielt kunne vært skogsdrift, er verneprosenten på 3,8 prosent.
Miljøvernorganisasjonene WWF og Naturvernforbundet har begge krevd at 10-prosentmålet bør nås innen 2030. De mener at denne ti-prosenten først gjelder hvis det er produktiv skog som er vernet.
Raus ordning
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen fra Senterpartiet, sier mye av etterslepet knytter seg til statlig skog, og at det ikke er en god ide at staten skal betale staten for ikke å hogge skog.
De vil at pengene de bruker i størst mulig grad skal gå til vern av privat skog.
Han understreker at dette ikke er en stopp i det frivillige skogvernet, men en nedskalering.
– Ordningene er skalerbare. Nå er det behov for å redusere presset i norsk økonomi og da er dette en av ordningene som det går an å trekke ned, sier Øren Heen.
Han mener ordningen har vært raus.
– En har vernet mye skog som ikke nødvendigvis står i fare for å bli hogd, og en har vernet mye offentlig skog som en kunne håndtert på en annen måte, sier han.
Har du tanker om skogen?
Hei! Vi er på veg inn i skogen - for å se på interessante ting som skjer der! Har du tips til oss? Ikke nøl med å sende oss en epost!
