Staten meiner det er svært viktige verneverdiar utanfor grensene til Jotunheimen og vil få med kommunane og grunneigarane på frivillig vern.
Men verneprosessen fekk ein tung start.
– Vi reagerer på at styresmaktene vil bestemme i eit område som vi greier å forvalte godt sjølve, seier styreleiar Harald Granrud.
Han representerer rundt førti bønder som har bruksrettar i eitt av dei områda statsforvaltaren ynskjer å innlemme i Jotunheimen.
Både private grunneigarar og kommunane kritiserer verneprosessen for å vera forhasta.
Gamle rettar
Mykje av Jotunheimen er høgtliggande og karrige område. Nå har statsforvaltaren kartlagt lågareliggande område rundt Jotunheimen som dei meiner har interessante verneverdiar.
Men i desse områda har bønder og fastbuande hatt bruksrettar i fleire hundre år, og dei har inga interesse av å bli underlagt enda eit nytt forvaltningsorgan.
– Vi har fiskebuer og bruksrettar i området, og vi fryktar sjølvsagt at dette kan få konsekvensar for vår framtidige bruk av området, seier Granrud.
Klima- og miljødepartementet seier dagens nasjonalparkar ikkje tryggar det store mangfaldet av artar og naturtypar og ynskjer meir vern.
– Vi har ganske god oversikt over dei manglane som er i dagens vern og kva som bør vernast framover, seier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen
Men utan samtykke frå kommunane blir det ikkje nye verneområde.
Ordførarane er skeptiske
NRK har snakka med alle dei seks ordførarane i dei involverte kommunane, og alle er avventande.
Statsforvaltaren i Innlandet seier verneplanane har fått blanda mottaking.
– Dei aller fleste grunneigarane som blir råka er svært skeptiske til vern av sine område, og kommunane er klåre på at dei vil lytte til grunneigarane, seier Vebjørn Knarrum hjå Statsforvaltaren i Innlandet.
Knarrum meiner at både kommunar og grunneigarar vart overrumpla av korte fristar og lite informasjon då prosessen starta i 2018.
– Det vart veldig mykje støy da vi gjekk i gang, og vi er einige i at prosessen rundt mogleg utvidinga av nasjonalparkane kunne vore betre. Det har vi også spela inn til både direktoratet og departementet, seier Knarrum.
Det er Miljødirektoratet som har hatt regien på verneprosessen, og Knarrum meiner nå det er viktig å starte opp arbeidet på nytt.
– Vi har på ein måte restarta arbeidet, vi går breiare ut, og vi gjennomfører i desse dagar fleire møte med dei involverte.
Kan bli null
Stortingsmeldinga «Natur for livet» seier at vern av private område skal bygge på frivilligheit.
I haust skal alle dei involverte kommunane seie ja eller nei til ein vidare verneplanprosess. Om alle svarar nei, blir grensene til Jotunheimen verande som i dag.
– Det kan ende med null. Om kommunane seier nei i haust, så blir det ingen utviding av dei store nasjonalparkane, seier Vebjørn Knarrum hjå Statsforvaltaren i Innlandet.
I Øvre Heidal sameige har dei alt bestemt seg.
– På årsmøte gjorde vi vedtak om at det over hovudet ikkje er aktuelt for oss å bli innlemma i ein nasjonalpark, seier Granrud i Øvre Heidal sameige.
Statssekretær Aleksander Øren i Klima- og miljødepartementet seier dei har tatt over arbeidet frå førre regjering og vil ikkje kommentere kritikken mot prosessen.
Men seier at regjeringa ikkje har nokon plan om å køyre over kommunane.
– Eg er tydeleg på at regjeringa skal lytte til kommunane, og då lyt det ta den tida som trengst, seier Øren Heen.