Bjørn og beitedyr mista livet - kunne vært unngått.

De er fortvilet og lei seg.

Marianne Rønning og Vidar Nybu tar dyrevelferd på stort alvor og har et nært forhold til geitene sine. De orker ikke tanken på at noe slikt kan skje igjen.

– Man blir så nedbrutt. Det takler jeg ikke, jeg kjenner det på kroppen, sier Marianne.

Både de og lederen i beitelaget mener lidelsene til dyra kunne vært unngått.

Bjørnen som gikk til angrep var radiomerket. Den var med i et svensk forskningsprosjekt som Miljødirektoratet er med på å betale for.

Noen visste hvor den var og kunne advart beitelaget.

Ikke et eneste varsel

– Her sitter det folk som følger bjørnens ferd inn i et beiteprioritert område med over 20.000 beitende dyr. Og vi får ikke et eneste varsel, sier leder i Kvikne Østfjell beitelag, Conrad Schärer.

17 sauer og fire geiter er så langt funnet døde etter bjørneangrepet på Kvikne i Tynset den siste uka i juni. Det letes fortsatt etter flere kadaver.

Stemmen til Vidar Nybu brister når han forteller hva som møtte dem. Tre av geitene var allerede døde, mens en fjerde hadde blitt så skremt og vill at de måtte avlive den.

– Det er fælt. Vi kjenner alle dyra våre. De som er spesielle får navn. Det var en av dem.

Etterpå fikk de høre fra Statens Naturoppsyn at bjørnen som hadde gått til angrep var radiomerket.

– Det var litt sjokk. At vi da ikke hadde fått noe varsel. Det er veldig frustrerende.

- Hvert minutt teller

Beiteleder Conrad Schärer hadde fått melding om at det var uro blant dyra ei uke før angrepet og ringte Statsforvalteren.

De mistenkte at det var rovdyr i området.

– Men vi hadde ingen bevis. Og da vi senere fant et kadaver, så var ikke det ferskt nok til å få fellingstillatelse, sier han.

Statsforvalteren ga etterhvert fellingstillatelse, men trakk den tilbake fordi det viste seg å være en sak for direktoratet siden bjørnen var radiomerket.

I mellomtiden herjet bjørnen i dyreflokkene.

Da de fikk felillingstillatelse fikk de også tilgang til kartet som viste hvor den radiomerkede bjørnen hadde vært, slik at de kunne lete etter døde og skadde dyr i de områdene.

– Jeg hadde bedt om å få det kartet en uke før. Hvert minutt teller i en sånn sammenheng, sier beitelederen.

Samme dag fellingstillatelsen ble gitt ble bjørnen skutt. Både sauene og bjørnen kunne altså blitt spart om myndighetene hadde varsla om at bjørnen var i området.

– Det er teknisk mulig

Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Knut Morgen Vangen, mener det er lite de kunne ha gjort for å forhindre bjørneangrepet.

De har ikke tilgang til prosjektdataene, og ingen følger med på sporloggen hele tiden.

Beitelaget og bondelaget mener det bør være et varslingssystem for radiomerkede rovdyr.

– Når radiomerkede dyr går inn i beiteprioriterte områder så må beitebrukerne varsles om det som skjer. Det er teknisk mulig, sier leder i Innlandet bondelag, Elisabeth Gjems.

Knut Morten Vangen bekrefter at det er mulig å ha et varslingssystem, men han mener det har liten verdi.

– Forholdsvis liten merverdi å ha et system som varsler

– Det er svært få rovdyr og bjørn som er merket og de aller fleste er merket i Sverige. Så i forhold til å redusere skade er det nok en forholdsvis liten merverdi å ha et system som varsler i disse områdene, sier Vangen.

Han sier direktoratet ga skadefellingstillatelse da de ble kjent med saken, og at de da fikk tilgang til kart og data om bjørnens bevegelser.

– Det er mulig man kunne gjort tiltak som kunne ha redusert skadeomfanget. Men igjen, hvis man skal lage rutiner for dette så må det henge sammen med omfanget. Og dette er ikke en situasjon vi forventer å få veldig mange av.

Ordførere: – Må tas ut før de gjør skade

Marianne Rønning er fortvilet over at rovdyr får herje i dyreflokkene igjen og igjen. Både de og sauebøndene er avhengig av utmarka for å drive bærekraftig matproduksjon.

Ordførerne i Tynset, Tolga, Os, Alvdal, Folldal, Rendalen og Engerdal kommune sendte tidligere i juli et brev til Miljødirektoratet, departementet og Statsforvalteren der de krever at det må gå an å ta ut rovdyr før de gjør skade.

– Vi mener at det er helt meningsløst at skader må påvises før man får fellingstillatelse. Målet bør være å forhindre skader i mye større grad. Dette er svært dårlig dyrevelferd, og det er en ekstrem belastning for både beitedyr og beitebrukere, skriver de i brevet.

Mattilsynet ba om svar

Mattilsynet ønsker også varsling for radiomerkede rovdyr, slik at dyreeierne kan ta forholdsregler hvis det er risiko for angrep og fare for dyrevelferden.

De sendte en e-post til Statsforvalteren i Innlandet og NINA i mai, med spørsmål om sporing av nettopp denne bjørnen, fordi den var i nærheten av et kalvingsområde for tamrein.

– Har det vært noen kontakt mellom prosjektet og Statsforvalteren for å undersøke muligheten av at reinerne i Svahken sijte kan bli varslet når merkede bjørner kommer inn i det aktuelle kalvingsområdet, spør de i e-posten?

Denne henvendelsen sier Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet at han ikke har kjennskap til.

– Dette må være første og siste gang

Marianne Rønning og Vidar Nybu vil ikke gi seg med geiteholdet. De bor i et beiteprioritert område, der husdyra skal ha førsteretten, og mener dyra må kunne være trygge i utmarka.

De har ikke opplevd et slikt angrep på geitene sine før.

– Dette må være første og siste gangen det skjer, sier begge.

De er forferdet over at det ikke ble varslet om bjørnen, når det kunne vært mulig.

– Dette handler virkelig ikke bare om oss. Nå tenker jeg på alle sauebrukerne i hele bygda og i beitelaget som ikke vet, hvilke bekymringer og vanskelige følelser dem har, sier Marianne Rønning.