Hopp til innhold

Her har turisttrykket mer enn dobla seg: Det bekymrer naturekspert

Unge folk med Instagram fører til rask turistvekst i sårbare områder. Nå roper nasjonalparkforvaltninga varsko.

Knutshø i Jotunheimen

BEKYMRA FOR SÅRBAR NATUR: I år gikk de over dobbelt så mange på stien til Knutshøe i Jotunheimen som for fem år siden. Professor ved NMBU er bekymra for hva det store turisttrykket gjør med sårbar natur. Han mener noe bør skje, fort.

Foto: KRISTOFFER MÆLE THUESTAD / Gjendesheim

BEKYMRA FOR SÅRBAR NATUR: I år gikk de over dobbelt så mange på stien til Knutshøe i Jotunheimen som for fem år siden. Professor ved NMBU er bekymra for hva det store turisttrykket gjør med sårbar natur. Han mener noe bør skje, fort.

Foto: KRISTOFFER MÆLE THUESTAD / Gjendesheim

Stadig flere finner seg nye turmål gjennom populære instagramkontoer.

Kontoene blir altså som en slags reklame for steder man kan dra til.

Men denne reklamen påvirker ikke bare turånden i oss. Den går også ut over sårbar natur, skal vi tro Statens naturoppsyn (SNO).

Even-Turistsak
Ved stien til Knutshøe i Jotunheimen blir hvert fotavtrykk registrert gjennom SNO sine ferdselstellere.
Høstfarger på Knutshø
Ferske tall viser at turisttrykket her har mer enn dobla seg de siste fem åra.

I år gikk 13300 turister stien til Knutshøe. I 2016 var tallet nede på 6500.

Gjendesheim, ned fra Knutshøe
Nasjonalparkforvalteren i Jotunheimen mener bilder som deles i sosiale medier har vært med på å skape dette turisttrykket.

Vil innføre ferdselsrestriksjoner

Øystein Aas, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), sier noe må gjøres.

Han mener det haster.

– Det er en del negative effekter av friluftsliv og turisme, slik det nå arter seg, sier han.

Øystein Aas i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

PÅ BEKOSTNING AV NATUREN: Øystein Aas mener vi har en forvaltning som ikke klarer å holde tritt med bruken vi har hatt i norske nasjonalparker de siste åra. – Om vi rigger verktøykassa vår for den bruken vi nå har hatt en stund, og som vi må forvente at øker fremover, så vil det være mulig å ta bedre vare på verneverdiene, sier han.

Foto: privat

PÅ BEKOSTNING AV NATUREN: Øystein Aas mener vi har en forvaltning som ikke klarer å holde tritt med bruken vi har hatt i norske nasjonalparker de siste åra. – Om vi rigger verktøykassa vår for den bruken vi nå har hatt en stund, og som vi må forvente at øker fremover, så vil det være mulig å ta bedre vare på verneverdiene, sier han.

Foto: privat

Sammen med masterstudenter ved NMBU, har Aas sett på forholdet mellom reiselivsutvikling og nasjonalparkforvaltning.

Han sier de har sett at verneverdiene systematisk ødelegges i en del verneområder, som følge av økende turisme.

Professoren tar opp Knutshøe som et eksempel:

– Der mener forvaltninga at kongeørnen har måtte vike for fotturister. Det er et godt eksempel på det at naturen skal prioriteres først, ikke etterleves i praksis, sier han.

Aas mener derfor det er på høy tid å innføre ferdselsrestriksjoner der naturverdier er trua.

– Jeg ser ikke for meg at dette skal være restriksjoner som omfatter store områder, men som har en klar sted og tidsmessig avgrensing. For eksempel knytta til at en dyreart er sårbar for forstyrrelse i hekkesesongen. En annen mulighet kan være at det legges klare rammer for akkurat hvor man kan gå i et gitt område.

– Jeg tror dette er noe vi alle er tjent med. Om vi fortsetter i samme spor, blir både friluftslivet, turismen og naturen taperne. Vi må øke ambisjonsnivået vårt, sier han.

Even-Turistsak

MYE FERDSEL: Stier som blir mye brukt av turister, har en tendens til å utvide seg. Her fra Knutshøe i Jotunheimen.

Foto: Lom fjellstyre
Even-Turistsak

AVFØRING: Noen ganger blir det lagt igjen mer enn fine instagrambilder. I Jotunheimen har noen gjort fra seg uten å rydde opp.

Foto: Lom fjellstyre
Even-Turistsak

FORSØPLING: Dette er dessverre ikke en sjeldent syn i sårbar natur i Norge.

Foto: Lom fjellstyre
Even-Turistsak

SNUS: Porsjonssnus har dessverre også blitt et vanlig syn på trafikkerte turstier i Jotunheimen.

Foto: Lom fjellstyre

Mener kartlegging er nøkkelen

Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.

Han forteller at allemannsretten må settes til sides, dersom vi innfører ferdselsrestriksjoner i sårbar natur.

Men den står sterkt i Norge. Allemannsretten gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i norsk natur: i skogen, på fjellet, sjøen, elvene og i vannene.

Fredrik Holth

MÅ KARTLEGGES: – Før man går inn i en slik diskusjon bør man kartlegge hva slags lovgivning man har i dag som gir rettslig grunnlag for å eventuelt oppstille ferdselsrestriksjoner. Der har vi lover som friluftsloven, naturmangfoldloven og plan-og bygningsvernloven, sier Holth.

Foto: Anne Lognvik / NRK

MÅ KARTLEGGES: – Før man går inn i en slik diskusjon bør man kartlegge hva slags lovgivning man har i dag som gir rettslig grunnlag for å eventuelt oppstille ferdselsrestriksjoner. Der har vi lover som friluftsloven, naturmangfoldloven og plan-og bygningsvernloven, sier Holth.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Holth mener det er viktig å se på hva slags sårbar natur det faktisk er snakk om, før vi eventuelt begynner å sette opp ferdselsrestriksjoner.

– Det er selvfølgelig uheldig at sårbar natur blir ødelagt, men jeg tror kartlegging er nøkkelen til å håndtere dette på forsvarlig vis. På den måten kan vi komme i forkant av problemet, sier han.

Holt legger til at problemet med at naturen blir «ødelagt», ikke bare handler om mangel på ferdselsrestriksjoner.

Han mener også det handler om viktigheten av å følge reglene når det kommer til ferdsel i utmark, som at man alltid skal ta seg frem med forsiktighet.

#Sliterpåstiene

@ingridraadim
NRK møtte nylig Ingrid Raadim Hennig (28) på veg opp til Knutshøe.

Hun legger selv ut bilder av steder hun går tur til på kontoen @ingridraadim, der hun har rundt 40 tusen følgere.

@ingridraadim
Hennig har merket effekten hun kan ha på følgerne sine, og sier hun er bevisst i valgene hun tar rundt hvilke turer hun legger ut bilder fra.
@INGRIDRAADIM
– Jeg prøver å variere turmålene, men det jeg legger ut på sosiale medier er turmål som er godt merket og allerede kjent, sier hun.
@INGRIDRAADIM
28-åringen sier hun skrur av lokasjonsdeling, dersom hun går en mindre kjent tur.

– Jeg velger aldri å poste bilder av steder som ikke er tilrettelagt for turister, sier hun.

@ingridraadim

Ole-Jakob Kvalshaug er nasjonalparkforvalter i Norges nyeste nasjonalpark, Lofotodden.

Han har tydelig sett hva deling av instagrambilder av natur, som ikke er tilrettelagt for turisme, kan gjøre med turisttrykket.

– Det er stor slitasje på stier, som i utgangspunktet ikke er tilrettelagt. Stier som har utvidet seg flere meter, og dannet seg masse parallelle stier. Så er det alltids søppel som legges igjen, sier han.

Ole-Jakob Kvalshaug

INSTA PÅ BEKOSTNING AV NATUREN: Kvalshaug forteller at de sliter med å legge til rette for friluftslivet samtidig som naturen skal vernes.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

INSTA PÅ BEKOSTNING AV NATUREN: Kvalshaug forteller at de sliter med å legge til rette for friluftslivet samtidig som naturen skal vernes.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Kvalshaug er enig med professor Aas i at det trengs mer folk for å ta vare på sårbar natur.

– Vi må nok dit, ja. Det blir nok ikke bedre med åra, sier han.