Stadig flere finner seg nye turmål gjennom populære instagramkontoer.
Kontoene blir altså som en slags reklame for steder man kan dra til.
Men denne reklamen påvirker ikke bare turånden i oss. Den går også ut over sårbar natur, skal vi tro Statens naturoppsyn (SNO).
I år gikk 13300 turister stien til Knutshøe. I 2016 var tallet nede på 6500.
Vil innføre ferdselsrestriksjoner
Øystein Aas, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), sier noe må gjøres.
Han mener det haster.
– Det er en del negative effekter av friluftsliv og turisme, slik det nå arter seg, sier han.
Sammen med masterstudenter ved NMBU, har Aas sett på forholdet mellom reiselivsutvikling og nasjonalparkforvaltning.
Han sier de har sett at verneverdiene systematisk ødelegges i en del verneområder, som følge av økende turisme.
Professoren tar opp Knutshøe som et eksempel:
– Der mener forvaltninga at kongeørnen har måtte vike for fotturister. Det er et godt eksempel på det at naturen skal prioriteres først, ikke etterleves i praksis, sier han.
Aas mener derfor det er på høy tid å innføre ferdselsrestriksjoner der naturverdier er trua.
– Jeg ser ikke for meg at dette skal være restriksjoner som omfatter store områder, men som har en klar sted og tidsmessig avgrensing. For eksempel knytta til at en dyreart er sårbar for forstyrrelse i hekkesesongen. En annen mulighet kan være at det legges klare rammer for akkurat hvor man kan gå i et gitt område.
– Jeg tror dette er noe vi alle er tjent med. Om vi fortsetter i samme spor, blir både friluftslivet, turismen og naturen taperne. Vi må øke ambisjonsnivået vårt, sier han.
Mener kartlegging er nøkkelen
Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.
Han forteller at allemannsretten må settes til sides, dersom vi innfører ferdselsrestriksjoner i sårbar natur.
Men den står sterkt i Norge. Allemannsretten gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i norsk natur: i skogen, på fjellet, sjøen, elvene og i vannene.
Holth mener det er viktig å se på hva slags sårbar natur det faktisk er snakk om, før vi eventuelt begynner å sette opp ferdselsrestriksjoner.
– Det er selvfølgelig uheldig at sårbar natur blir ødelagt, men jeg tror kartlegging er nøkkelen til å håndtere dette på forsvarlig vis. På den måten kan vi komme i forkant av problemet, sier han.
Holt legger til at problemet med at naturen blir «ødelagt», ikke bare handler om mangel på ferdselsrestriksjoner.
Han mener også det handler om viktigheten av å følge reglene når det kommer til ferdsel i utmark, som at man alltid skal ta seg frem med forsiktighet.
#Sliterpåstiene
Hun legger selv ut bilder av steder hun går tur til på kontoen @ingridraadim, der hun har rundt 40 tusen følgere.
– Jeg velger aldri å poste bilder av steder som ikke er tilrettelagt for turister, sier hun.
Ole-Jakob Kvalshaug er nasjonalparkforvalter i Norges nyeste nasjonalpark, Lofotodden.
Han har tydelig sett hva deling av instagrambilder av natur, som ikke er tilrettelagt for turisme, kan gjøre med turisttrykket.
– Det er stor slitasje på stier, som i utgangspunktet ikke er tilrettelagt. Stier som har utvidet seg flere meter, og dannet seg masse parallelle stier. Så er det alltids søppel som legges igjen, sier han.
Kvalshaug er enig med professor Aas i at det trengs mer folk for å ta vare på sårbar natur.
– Vi må nok dit, ja. Det blir nok ikke bedre med åra, sier han.