Strømutgiftene øker fra 4 til 15 millioner kroner

– Vi er dyrere på mye her i Norge. Vi har dyrere personalkostnader, vi ligger lenger unna og har dermed høyere transportkostnader. For oss har billig strøm vært ett av få konkurransefortrinn vi har hatt.

Det forteller André Klaseie, som er administrerende direktør ved Dokka Fasteners.

100 ansatte jobber ved bedriften som har holdt hjulene i gang siden 1875. De produserer bolter som brukes i vindmøller, og konkurrerer utelukkende med bedrifter fra Europa og Asia.

Mangedobling av strømutgifter

De lave strømkostnadene som har vært i Norge har sørget for at de har klart å utkonkurrere andre bedrifter i jakten på store kontrakter. Men nå frykter direktøren at det snart kan bli vanskelig.

I 2021 hadde de 4 millioner kroner i strømutgifter. I 2022 ender de trolig på rundt 15 millioner kroner. Men i 2022 vil kostnadene igjen øke betraktelig for Dokka-bedriften.

– Med de fastprisavtalene vi har fått forslag på, så snakker vi om 35 millioner kroner i kostnader, forteller Klaseie.

Dokka-firmaet er eid av Wurth International, som er et stort internasjonalt selskap med base i Sveits.

De siste årene har bedriften gått gjennom en effektiviseringsprosess og investert store summer i roboter inne i produksjonen.

De ansatte frykter for jobbene sine

Men det er ikke robotene de ansatte nå frykter vil koste jobbene, men strømkostnadene.

– Vi frykter en nedleggelse av den industrien her på Dokka. Det er ikke noe vi ønsker i det hele tatt, forteller klubbleder i Fellesforbundet ved Dokka Fasteners, Torleik Bjørndal Larsen.

Han forteller at de ansatte er bekymret over framtiden ved bedriften.

– Vi jobber og står på og gjør vårt beste, uansett hvordan situasjonen er. Vi håper på det beste, sier Bjørndal Larsen.

Ønsker forutsigbarhet

Klaseie skulle helst sett at en strømstøtteordning kom for lenge siden, og mener det har tatt for lang tid å få på plass en ordning.

– Det haster veldig mye. Vi trenger det nå! sier han.

Han beskriver strømstøtte som alfa og omega, og ber om at en ordning kommer på plass så fort som mulig. Bedriften trenger forutsigbarhet dersom de skal lande kontrakter for neste år.

– Vi trenger forutsigbarhet, for vi jobber med prising for neste år av nye avtaler. Det haster å få klarhet i hva dette vil bety for oss, forteller Klaseie.

• Advarer mot strømhjelp til bedriftene: – Da blir prisen presset ytterligere opp

NHO: – Det haster!

NHO er blant organisasjonene som har etterlyst en strømstøtte ordning lengst. Regiondirektør i NHO Innlandet, Jon Kristiansen, er glad regjeringen og partene i arbeidslivet nå er i dialog for å få på plass en ordning, men også han mener det har tatt for lang tid.

– Det haster! NHO har siden januar i år tatt til orde for en strømstøtteordning, forteller han.

Han mener det må komme en ordning på plass som hjelper de bedriftene med størst behov for hjelp, og at en strømstøtteordning gjør at man unngår konkurser og at folk mister jobbene sine.

– Derfor må en ordning treffe de bedriftene som rammes hardest og i de områdene hvor strømmen er dyrest. Samtidig som vi jobber med dette, må vi også jobbe for å øke kraftproduksjonen her til lands, sier Kristiansen.

Departementet vil ikke gi lovnader

Næringsminister Jan Christian Vestre har ikke mulighet til å stille til intervju med NRK om denne saken.

Men til NRK sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen at regjeringen jobber med en strømstøtteordning for næringslivet.

– Det er viktig for oss at tiltakene skal være ansvarlige og ikke fører til høyere renter og opphetet økonomi. Vi har god dialog med partene i næringslivet og det ligger flere forslag til løsninger på bordet. Foreløpig er det for tidlig å si hvordan tiltakene blir, sier Ingebrigtsen.

Han vil ikke komme med noen lovnader til Dokka-bedriften.

– Vindkraft er jo en viktig framtidsnæring og sentral i den grønne omstilling vi skal og må igjennom, men det er for tidlig å si noe om hvordan strømtiltakene vil virke inn på situasjonen til Dokka Fasteners.