Prester temmer spøkelser med bønn

Stadig flere i Kongsvinger søker hjelp hos presten for å få roet ned uforklarlig aktivitet i huset sitt. – Bønn og salme virker, sier prost Øystein Halling.

Hvor er dette uke 42.

Det spøker på Kvinnemuseet i Kongsvinger, men hvem er spøkelse...?

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

Med korsets tegn og bønn for fred, roer prester ned spøkelsene.

– Raske bestemte skritt

Prestene i Kongsvinger har vært på flere spøkelses-oppdrag de siste åra enn som har vært vanlig tidligere.

Lisbeth A. Chumak og de fleste andre ansatte på Kvinnemuséet Rolighed i Kongsvinger hører til tider uforklarlige lyder i trappa og i annen etasje i den gamle sveitservillaen fra 1857.

– Jeg hører ofte skritt. Første gang vi hørte de skrittene, satt vi tre kolleger ute på verandaen. Det var en sommerkveld. Vi hadde ryddet sammen en utstilling, og var blitt sent på kvelden. Plutselig hørte vi at det gikk raske, bestemte skritt i 2. etasje, forteller Lisbeth A. Chumak.

Skremmende

De fleste av dem synes det er helt greit med et spøkelse i huset, men prestene i Kongsvinger får stadig flere henvendelser fra folk som vil ha hjelp til å roe ned eller få slutt på uforklarlig aktivitet som oppleves som skremmende, eller forstyrrende i boligen eller på arbeidsplassen.

– Ja, det har faktisk vært ganske mange henvendelser, sier Øystein Halling som er prost i Vinger og Odal prosti.

På slike oppdrag har prestene ofte med seg et krusifiks som legges i huset, i tillegg gjør de kosets tegn og ber for fred.

– La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg, er ett av versene vi leser. Så ber Fadervår og synger salmer, og det blir en slags andaktsstund i huset, sier prosten.

– Virker det?

– Ja, det gjør faktisk det.

Dameskritt

Mona Holm jobber også ved Kvinnemuséet Rolighed. Men selv om hun synes det er litt ubehagelig, har de ingen planer om å få hjelp til å roe ned denne uforklarlige aktiviteten på muséet.

– Det høres ut som dameskritt med litt høye hæler, sier Holm og demonstrerer den raske, bestemte gangen.

– Jeg tror ikke på spøkelser, men det er noen som går i trappa her etter mørkets frembrudd. Hvem det er, vet vi ikke. Første gang jeg hørte det, trodde jeg det var en kollega som glemt noe på kontoret sitt. Men så har jeg hørt det flere ganger etterpå, og da har jeg pakket sammen og reist hjem for dagen, sier Mona Holm.

– Søsteren til Dagny


Muséet har vært barndomshjemmet til forfatterinnen Dagny Juel.

Hun ble drept i det som i dag heter Tbilisi i Georgia i 1901. Hun ble begravd på det som skulle ha vært hennes 34-års dag. Levningene hennes ble gravd opp og flyttet til et annet sted på en kirkegård i Georgia i 1999, men om det er henne som tripper rundt på høye hæler, vet ikke de ansatte på Rolighed.

– Vi har ingen idé om hvem det kan være, men vi pleier å fleipe med at det er storesøsteren til Dagny, Gudrun. Hun var en rask og geskjeftig dame, men vi har ikke noe belegg for å si hvem det kan være, sier Lisbeth A. Chumak.