– Jeg tror tannleger og tannpleiere opplever et visst press fra foreldre som ønsker behandling, og som får med seg henvisning til meg, sier kjeveortoped Jon-Olav Aabakken.
På sitt kontor i Hamar opplever han at hver femte pasient som får en slik henvisning, ikke trenger tannregulering i det hele tatt. Og det begynner å bli et lite problem.
Ingen fribillett
– Man kan kjøpe seg hva man vil i Norge, og jeg har ingen motforestillinger mot å behandle slike pasienter hvis det er et sterkt ønske fra pasienten og foreldre. Men det skal ikke gå trygdepenger til slik behandling, sier Aabakken.
Kravene for å få dekket utgifter til tannregulering er strenge i Norge. De som har bittfeil med stor alvorlighetsgrad får dekket 75 prosent av utgiftene via Helfo. Men hver femte pasient som Aabakken kikker på har altså ikke et slikt behov at regulering er nødvendig, og de får derfor heller ingen refusjon:
– Noen foreldre tror gjerne at dette er en fribillett til å få trygdefinansiert behandling, sier Aabakken.
– Ikke overrasket
IKKE OVERRASKET: Forsker og forfatter Lars Grue blir ikke overrasket når han hører at mange ønsker tannregulering selv om det ikke er faglig nødvendig.
Foto: Sonja Balci / HIOAForfatter og forsker Lars Grue ved Høgskolen i Oslo og Akershus ga nylig ut boka "Normalitet". Han er ikke overrasket over det han hører.
– Nei, ikke i det hele tatt. Det føyer seg inn i et litt større bilde av hvordan folk forestiller seg at utseende skal være, og at tenner og tannstilling skal være på en spesiell måte som de færreste har fra fødselen av, sier Grue.
Forskeren tror mange har en forestilling om hvordan det perfekte utseende skal være, og at de prøver å etterstrebe en skjønnhet som både er idealisert og kunstig.
Krav til estetikk
Aabakken er enig med forskeren.
– Kravene til estetikk i samfunnet begynner å bli så store at mange ønsker seg helt rette tenner, selv om det ikke er faglig nødvendig, sier kjeveortopeden.
- Les også:
Han gir likevel behandling til alle som måtte ønske det. Men har de ikke et behov som utlyser trygderefusjoner, står de bakerst i køa.
– Nå når det begynner å bli så stor pågang her så er vi nødt til å prioritere de som har et behandlingsbehov. De som kommer for mer luksuspreget behandling, de må vente, gjerne inntil ett år, sier Jon-Olav Aabakken.
