Bøndene får 40.000 for å dekke inntektsgap

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sa det hadde vært krevende forhandlinger da hun møtte pressen mandag, men at det var en særdeles viktig avtale.

Partene er enige om 10,9 milliarder til bøndene. 1,5 milliarder tas ut i økte priser.

– Det er betydelig, sier Borch.

Bøndenes krav var på 11,5 milliarder kroner, mens staten tilbød 10,16 milliarder.

Møtte ikke bøndenes krav om inntekts-tetting

En av forhandlingenes vanskelige nøtter var tetting av inntektsgapet opp mot andre grupper.

Bøndene krevde 100.000 kroner , mens de nå får cirka 40.000 kroner per årsverk.

Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kr per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kr per årsverk i 2023.

Borch peker på at det satses på korn, sau og ammeku i oppgjøret.

– Den viser en sterk prioritering av regjeringa av norsk landbruk, sier hun.

Fornøyd bondelagsleder

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming er glad for at det er kommet til enighet. Han er lettet.

– Dette er første steg i snuoperasjonen som vi trenger. Vi får fullt kompensert kostnadsøkninga og vi starter å dekke inntektsgapet, sa Gimming.

Men han mener det fortsatt er et stykke igjen.

Han mener regjeringa har forstått alvoret i situasjonen.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, sier hun skulle ønske at mer av inntektsgapet ble tettet. Hun syns det går litt for sakte.

Landbruksministeren sier de vil komme tilbake med en tidfestet plan.

Hoff ville hatt enda tydeligere signaler på tetting av inntektsgapet til andre grupper.

– Men dette gir oss et pusterom i 2022 og 2023, sier hun.

– Det er veldig bra at en får til en avtale. Det er viktig for regjeringa og spesielt Senterpartiet å «lande» denne saka på en god måte. Jeg mener og at det totalt sett er en bra avtale for landbruket, sier ordfører i Luster Ivar Kvalen (Sp) som sjøl er sauebonde.

– Gir håp, men skulle vært mer

Maren Grini i Veldre i Ringsaker har løsdriftsfjøs sammen med mannen Hans Olav. De har jobber ved siden av gården.

Hun sier dette oppgjøret gir håp for framtida.

– Landbruksministeren sier at dette bare er starten på å dekke inntektsgapet. Det gir meg håp og tro på at vi beholder kollegaene i dette yrket.

Hun er glad for at de ekstraordinære utgiftene blir dekket, men hadde håpet at mer av inntektsgapet ble dekket.

Aslak Snarteland i Vestfold og Telemark Bondelag er ikke helt fornøyd.

– Det er et skritt i riktig retning, men jeg hadde håpet at det hadde blitt tatt et større jafs, sier han.

Blandete reaksjoner

– Det er et museskritt i riktig retning, men avtalen dekker fortsatt ikke opp gapet mellom bønder og andre arbeidsfolk. Jobben er ikke gjort, og jeg forventer at regjeringa i fremover kommer med en klar plan for hvordan bønder skal få en inntekt på samme nivå som andre grupper i samfunnet.

Det sier Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson for Rødt.

Blant partiene på Stortinget er reaksjonene delte.

Også andre partier reagerer positivt på at det er kommet til en avtale.

Venstres Alfred Bjørlo mener det er raust oppgjør med en høy økonomisk ramme:

– Det er vanskelig å se at den høye økonomiske rammen er brukt til å vri landbrukspolitikken i ei mer framtidsrettet retning med raske klimakutt, mer bruk av lokale ressurser og vridning over mot mer økologisk landbruk og økt produksjon av korn og grønt.

SVs landbrukspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes er glad for at det har blitt en enighet:

– For SV er det viktig at jordbrukspolitikken fører til inntektsutjevning og selvberging. Vi kommer derfor til å bruke de neste dagene til å sette oss grundig inn i forslag til avtale.