– At et stort land som har relativt godt med penger, er så sårbart, og at vi over natta kan oppdage at vi har problemer med det lille vi har av matproduksjon, det overrasker meg, sier Robert Mood.
Mood har vært generalinspektør for Hæren, og var i 2012 sjef for FNs observatørstyrke i Syria. Siden 2017 har han vært president i Norges Røde Kors.
Mood er bekymret for beredskapen på både mat og medisiner.
Han sier at vi har blitt vant til å stole på at det meste kan fraktes til oss i løpet av kort tid.
– Men er det lurt å stole på at det meste av maten vår produseres et annet sted i Europa og verden? Er det lurt at vi har gjort oss avhengige av sesongarbeidere som må reise over landegrenser, spør Mood.
Sp slår alarm
Mandag ba Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum regjeringen ta grep for å øke statens matbuffer.
Regjeringen ser imidlertid ingen grunn til uro.
Robert Mood mener at koronakrisen har vist oss at vi har en sårbarhet som er for stor til å ikke være urolige.
– Men politikerne sier at dette går bra?
– Ja, det er jobben deres, å si at alt er i orden. Men dette er jo ikke bra nok. Her har vi for store svakheter. Også i produksjon av medisiner, sier Mood.
MDG-politiker: – Direkte uforsvarlig
MDG-politiker Sigrid Heiberg er enig med Mood.
Hun mener det er direkte uforsvarlig å ikke øke selvforsyningsgraden på norske ressurser betydelig.
– Vi vet at klima og naturkrisa allerede rammer matproduksjonen over store deler av verden hardt. Den vil også ramme norsk landbruk, sier Sigrid Heiberg, leder for Miljøpartiet de Grønne i Oslo.
Hun mener noe må gjøres, og at koronapandemien forsterker problemet.
Land stopper eksport
Flere land har den siste tiden satt begrensninger på eksportvarer, fordi de vil sikre egen befolkning først:
- Russland har innført kvoter på korneksporten fra april til juni. De er verdens største hveteeksportør.
- Kazakhstan har stoppet eksporten helt. Landet er en relativt stor eksportør av hvete, en av de ti største i verden.
- Ukraina vurderer tiltak. De er verdens syvende største eksportør av hvete.
- Vietnam har lagt inn eksportbegrensninger på ris.
Christian Anton Smedshaug, daglig leder for AgriAnalyse og førsteamanuensis ved NMBU, mener det er grunn til bekymringer på flere områder.
– Vi har sårbare transportkjeder, fordi mange kan bli syke samtidig. I tillegg kan det oppstå forsinkelser pga karantene. Samtidig er det stor politisk uro i verden nå, sier han.
Videre nevner han at mange frykter en ny finanskrise.
Banksystemet kan være nede i perioder, og det gir en ytterligere grunn til å sikre seg en nasjonal buffer.
En rekke land uten beredskapslager bestiller ekstra forsyninger nå.
– Alle disse forholdene skaper en forsyningsusikkerhet som vi knapt har sett etter andre verdenskrig. Dette advarte FNs Mat og Landbruksorganisasjon mot i forrige uke, understreker han.
Sammenligner med første verdenskrig
Smedshaug legger til at det er lite av dette man kunne forutsett for en tre-fire uker siden.
Det viser at matberedskapen her i landet burde vært på plass for lengst, mener han.
– Men nå er det ikke beredskap vi snakker om, det er for sent. Nå er det den løpende forsyningssikkerheten vi bør tenke på, sier han.
Han understreker likevel at det er den løpende norske produksjonen som er vår viktigste beredskap.
Vi produserer langt mer korn i Norge i dag enn under tidligere kriser.
– Det er verdt å minne om at ved utbruddet av andre verdenskrig hadde vi over 340 000 tonn på lager og tillegg kornlaster på vei. Disse lagerordningene ble avviklet i 2000. Nå er vi mer som ved første verdenskrig da vi satset på løpende forsyning. Den gangen endte Norge med å måtte lagre korn på skip i havnene, forklarer han.
Populært med løk og gulrøtter
Flere norske bønder har den siste tiden vurdert å kutte ned på våronna i år, fordi de ikke har tilgang på utenlandsk arbeidskraft.
Bonde Asbjørn Torp i Stange har vurdert om han skal fortsette med produksjon av grønnsaker eller ikke.
Om han gjør våronn som normalt kommer den store arbeidsmengden i juni.
– Jeg vurderer å i alle fall kutte ned på produksjonen. Jeg kan tape mye penger om jeg setter grønnsaker nå som ingen kan ta opp. Men skal vi ha mat til vinteren så må vi handle nå, sa han til NRK i forrige uke.
Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen, sier det er utfordringer på import også av grønnsaker.
Hun sier at situasjonen påvirkes av tre faktorer:
– Tilgangen på utenlandsk sesongarbeidskraft er redusert på grunn av korona-situasjonen. Dette gjelder også i Europa. Spania mangler 300.000 sesongarbeidere, Frankrike mangler 200.000. Det betyr at tilgangen på importvarer kan bli begrenset, og vi blir mer avhengige av norsk produksjon.
Samtidig ser hun utfordringer knytta til høyere produksjonskostnader. Blant annet fordi utenlandsk arbeidskraft delvis må erstattes med norsk, som har høyere lønn.
– I tillegg øker kostnader til emballasje, folk må lønnes mens de sitter i karantene etc. Mange produsenter vurderer derfor å trappe ned produksjonen i år. Det fører til at tilgangen på norskproduserte varer går ned, og det er bekymringsfullt, sier hun.
Samtidig forklarer Morthen at vi handler andre varer enn vi normalt gjør.
– For det første har folk hamstret. Langtidsholdbare produkter som poteter, løk og gulrøtter er mest populære. Samtidig er markedet for restauranter og hoteller kraftig redusert. Det samme ser vi på noen industriprodukter, mens frosne varer har en økning. Vi ser en nedgang i salater og bær. Det blir viktig å følge utviklingen tett, sier hun.
Bardalen: – Vi har ikke planlagt for denne type scenarier
Arne Bardalen er spesialrådgiver ved forskningsstab ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Han mener at situasjonen rundt koronaviruset viser at ting forandrer seg raskt.
– Mye av importen er basert på at det er nok arbeidskraft i de landene hvor maten blir produsert. Hva om arbeidskraft blir satt ut av spill, da blir det problemer med både våronn, innhøstning og transport. I tillegg ikke vet vi ikke hvor lenge dette skal vare, sier han.
Bardalen sier at man ikke i enhver situasjon kan være sikker på at det er korn og matvarer å få kjøpt.
– Andre land kan velge å begrense eksporten eller velge å eksportere til andre land enn Norge av politiske og strategiske grunner. Dette er scenarier som ikke har blitt lagt vekt på i norsk beredskapsplanlegging, mener Bardalen.
Bollestad: – Matforsyning som normalt
Landbruksminister Olaug Bollestad er imidlertid ikke bekymret. Hun sier matforsyningen i Norge går bortimot som normalt.
– Det gjøres en stor innsats av bønder, ansatte i matindustrien, sjåfører, butikkansatte og andre for at vi skal få maten vår hver dag.
Hun forklarer at hun blir fortløpende oppdatert på mulige utfordringer knyttet til korona-viruset av sentrale aktører i landbruket.
– En stor norsk matproduksjon er fundamentet i forsyningssikkerheten til det norske folk. Samtidig er det viktig å prøve å opprettholde handel med omverdenen også under kriser. Selv i den verdensomspennende koronakrisen ser land viktigheten av å opprettholde varehandel og forsyning med matvarer.
– I følge forskere så finnes det få eller ingen sårbarhets- og risikoanalyser for Norge, der et problem med import er med i vurderingen?
– Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap utarbeidet en risiko- og sårbahetsanalyse av norsk matforsyning i 2017. Den konkluderte med at norsk matforsyning er god.
– Hva bør vi lære av det vi står i nå, og hvordan mener du vi kan ruste oss best mulig med sikker matproduksjon framover?
– Norsk matsikkerhet er basert på nasjonal produksjon, import og at vi tar vare på matjorda vår. Vi har en stabil norsk produksjon der vi er tilnærmet selvforsynte på viktige produkter som kjøtt, egg og meierivarer. Gjennom jordbruksoppgjøret hvert år sørger partene for at produksjonen opprettholdes over hele landet. Det vil vi også gjøre i framtida, avslutter Bollestad.