Hopp til innhold

President i Røde Kors: – Jeg er overrasket over hvor totalt avhengige vi er av andre

President i Røde Kors, Robert Mood, er bekymret for matberedskapen i Norge. Han får støtte av MDG og flere forskere.

Robert Mood, Norges Røde Kors

BEKYMRET: Robert Mood, president i Norges Røde Kors, er bekymra for matsituasjonen i Norge. – Her har vi for store svakheter, sier Mood. Bildet er fra påsken 2019.

Foto: TALE HAUSO / NRK

– At et stort land som har relativt godt med penger, er så sårbart, og at vi over natta kan oppdage at vi har problemer med det lille vi har av matproduksjon, det overrasker meg, sier Robert Mood.

Mood har vært generalinspektør for Hæren, og var i 2012 sjef for FNs observatørstyrke i Syria. Siden 2017 har han vært president i Norges Røde Kors.

Mood er bekymret for beredskapen på både mat og medisiner.

Han sier at vi har blitt vant til å stole på at det meste kan fraktes til oss i løpet av kort tid.

– Men er det lurt å stole på at det meste av maten vår produseres et annet sted i Europa og verden? Er det lurt at vi har gjort oss avhengige av sesongarbeidere som må reise over landegrenser, spør Mood.

Plast på frukt og grønt

IMPORT: Rundt 50-60 prosent av maten vi spiser i Norge, er ikke produsert her i landet. Andelen blir enda høyere når noe spesielt slår inn, som under tørkesommeren 2018.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Sp slår alarm

Mandag ba Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum regjeringen ta grep for å øke statens matbuffer.

Regjeringen ser imidlertid ingen grunn til uro.

Robert Mood mener at koronakrisen har vist oss at vi har en sårbarhet som er for stor til å ikke være urolige.

– Men politikerne sier at dette går bra?

– Ja, det er jobben deres, å si at alt er i orden. Men dette er jo ikke bra nok. Her har vi for store svakheter. Også i produksjon av medisiner, sier Mood.

MDG-politiker: – Direkte uforsvarlig

MDG-politiker Sigrid Heiberg er enig med Mood.

Hun mener det er direkte uforsvarlig å ikke øke selvforsyningsgraden på norske ressurser betydelig.

– Vi vet at klima og naturkrisa allerede rammer matproduksjonen over store deler av verden hardt. Den vil også ramme norsk landbruk, sier Sigrid Heiberg, leder for Miljøpartiet de Grønne i Oslo.

Hun mener noe må gjøres, og at koronapandemien forsterker problemet.

Sigrid Heiberg, leder i Oslo MDG

GRØNT SKIFTE: Sigrid Heiberg mener koronakrisen viser at landbruket og matproduksjonen i Norge har plass til mange flere. – Dette er grønne arbeidsplasser, som er viktige både for distriktene og for hele Norge.

Foto: MDG

Land stopper eksport

Flere land har den siste tiden satt begrensninger på eksportvarer, fordi de vil sikre egen befolkning først:

  • Russland har innført kvoter på korneksporten fra april til juni. De er verdens største hveteeksportør.
  • Kazakhstan har stoppet eksporten helt. Landet er en relativt stor eksportør av hvete, en av de ti største i verden.
  • Ukraina vurderer tiltak. De er verdens syvende største eksportør av hvete.
  • Vietnam har lagt inn eksportbegrensninger på ris.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder for AgriAnalyse og førsteamanuensis ved NMBU, mener det er grunn til bekymringer på flere områder.

– Vi har sårbare transportkjeder, fordi mange kan bli syke samtidig. I tillegg kan det oppstå forsinkelser pga karantene. Samtidig er det stor politisk uro i verden nå, sier han.

Industrielt landbruk i Russland

ENORMT: Russland er verdens største hveteeksportør, med sine enorme landbruksarealer. Nå innfører de kvoteeksport.

Foto: ILYA NAYMUSHIN

Videre nevner han at mange frykter en ny finanskrise.

Banksystemet kan være nede i perioder, og det gir en ytterligere grunn til å sikre seg en nasjonal buffer.

En rekke land uten beredskapslager bestiller ekstra forsyninger nå.

– Alle disse forholdene skaper en forsyningsusikkerhet som vi knapt har sett etter andre verdenskrig. Dette advarte FNs Mat og Landbruksorganisasjon mot i forrige uke, understreker han.

Christiaa Anton Smedshaug, daglig leder, AgriAnalyse

VERDENSURO: Smedshaug forklarer at den generelle uroen gjør at stadig flere land importerer mer for å sikre seg større mengder. Mange land har ikke egne lagre. 

Foto: AgriAnalyse

Sammenligner med første verdenskrig

Smedshaug legger til at det er lite av dette man kunne forutsett for en tre-fire uker siden.

Det viser at matberedskapen her i landet burde vært på plass for lengst, mener han.

– Men nå er det ikke beredskap vi snakker om, det er for sent. Nå er det den løpende forsyningssikkerheten vi bør tenke på, sier han.

Han understreker likevel at det er den løpende norske produksjonen som er vår viktigste beredskap.

Vi produserer langt mer korn i Norge i dag enn under tidligere kriser.

– Det er verdt å minne om at ved utbruddet av andre verdenskrig hadde vi over 340 000 tonn på lager og tillegg kornlaster på vei. Disse lagerordningene ble avviklet i 2000. Nå er vi mer som ved første verdenskrig da vi satset på løpende forsyning. Den gangen endte Norge med å måtte lagre korn på skip i havnene, forklarer han.

Populært med løk og gulrøtter

Flere norske bønder har den siste tiden vurdert å kutte ned på våronna i år, fordi de ikke har tilgang på utenlandsk arbeidskraft.

Bonde Asbjørn Torp i Stange har vurdert om han skal fortsette med produksjon av grønnsaker eller ikke.

Om han gjør våronn som normalt kommer den store arbeidsmengden i juni.

– Jeg vurderer å i alle fall kutte ned på produksjonen. Jeg kan tape mye penger om jeg setter grønnsaker nå som ingen kan ta opp. Men skal vi ha mat til vinteren så må vi handle nå, sa han til NRK i forrige uke.

Asbjørn Torp

DROPPER VÅRONN? Asbjørn Torp har vært usikker på hva han skal gjøre før årets sesong. Han kan tape mye penger dersom han sår grønnsaker han ikke har folk til å ta opp.

Foto: Privat

Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen, sier det er utfordringer på import også av grønnsaker.

Hun sier at situasjonen påvirkes av tre faktorer:

– Tilgangen på utenlandsk sesongarbeidskraft er redusert på grunn av korona-situasjonen. Dette gjelder også i Europa. Spania mangler 300.000 sesongarbeidere, Frankrike mangler 200.000. Det betyr at tilgangen på importvarer kan bli begrenset, og vi blir mer avhengige av norsk produksjon.

Elisabeth Morthen.

BEKYMRET: Elisabeth Morten sier grøntproduksjonen opplever utfordringer nå, og at årets sesong er usikker for mange bønder.

Foto: Pressebilde

Samtidig ser hun utfordringer knytta til høyere produksjonskostnader. Blant annet fordi utenlandsk arbeidskraft delvis må erstattes med norsk, som har høyere lønn.

– I tillegg øker kostnader til emballasje, folk må lønnes mens de sitter i karantene etc. Mange produsenter vurderer derfor å trappe ned produksjonen i år. Det fører til at tilgangen på norskproduserte varer går ned, og det er bekymringsfullt, sier hun.

Samtidig forklarer Morthen at vi handler andre varer enn vi normalt gjør.

– For det første har folk hamstret. Langtidsholdbare produkter som poteter, løk og gulrøtter er mest populære. Samtidig er markedet for restauranter og hoteller kraftig redusert. Det samme ser vi på noen industriprodukter, mens frosne varer har en økning. Vi ser en nedgang i salater og bær. Det blir viktig å følge utviklingen tett, sier hun.

gulrot og purre

TRADISJONELT: I krisetider som nå, velger nordmenn tradisjonelle, langtidsholdbare grønnsaker. Salg av salater og bær har gått ned den siste tiden.

Foto: Camilla Næss

Bardalen: – Vi har ikke planlagt for denne type scenarier

Arne Bardalen er spesialrådgiver ved forskningsstab ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Han mener at situasjonen rundt koronaviruset viser at ting forandrer seg raskt.

– Mye av importen er basert på at det er nok arbeidskraft i de landene hvor maten blir produsert. Hva om arbeidskraft blir satt ut av spill, da blir det problemer med både våronn, innhøstning og transport. I tillegg ikke vet vi ikke hvor lenge dette skal vare, sier han.

Bardalen sier at man ikke i enhver situasjon kan være sikker på at det er korn og matvarer å få kjøpt.

– Andre land kan velge å begrense eksporten eller velge å eksportere til andre land enn Norge av politiske og strategiske grunner. Dette er scenarier som ikke har blitt lagt vekt på i norsk beredskapsplanlegging, mener Bardalen.

Arne Bardalen

FORSKER: Arne Bardalen har skrevet en rapport på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke om hvordan norsk matsikkerhet blir påvirka av klimaendringer utenfor Norges grenser.

Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO bildearkiv

Bollestad: – Matforsyning som normalt

Landbruksminister Olaug Bollestad er imidlertid ikke bekymret. Hun sier matforsyningen i Norge går bortimot som normalt.

– Det gjøres en stor innsats av bønder, ansatte i matindustrien, sjåfører, butikkansatte og andre for at vi skal få maten vår hver dag.

Hun forklarer at hun blir fortløpende oppdatert på mulige utfordringer knyttet til korona-viruset av sentrale aktører i landbruket.

– En stor norsk matproduksjon er fundamentet i forsyningssikkerheten til det norske folk. Samtidig er det viktig å prøve å opprettholde handel med omverdenen også under kriser. Selv i den verdensomspennende koronakrisen ser land viktigheten av å opprettholde varehandel og forsyning med matvarer.

Landbruksminister Olaug Bollestad på besøk i Kina

IKKE BEKYMRET: Olaug Bollestad sier matforsyningen i Norge går som normalt. Her fra et besøk i Kina i november 2019, før Covid-19 slo ut.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

I følge forskere så finnes det få eller ingen sårbarhets- og risikoanalyser for Norge, der et problem med import er med i vurderingen?

– Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap utarbeidet en risiko- og sårbahetsanalyse av norsk matforsyning i 2017. Den konkluderte med at norsk matforsyning er god.

Hva bør vi lære av det vi står i nå, og hvordan mener du vi kan ruste oss best mulig med sikker matproduksjon framover?

– Norsk matsikkerhet er basert på nasjonal produksjon, import og at vi tar vare på matjorda vår. Vi har en stabil norsk produksjon der vi er tilnærmet selvforsynte på viktige produkter som kjøtt, egg og meierivarer. Gjennom jordbruksoppgjøret hvert år sørger partene for at produksjonen opprettholdes over hele landet. Det vil vi også gjøre i framtida, avslutter Bollestad.