Politileder i Innlandet etterforskes – ville overta våpen fra beslagsrom

3. januar 2017 skriver Johan Martin Welhaven en søknad til politimesteren i Innlandet om erverv av våpen til sin egen samling. Det dreier seg om to maskinpistoler fra andre verdenskrig, en MP-40 og en Stengun.

Welhaven legger ikke skjul på hvor våpnene han søker om å overta er hentet fra:

«Begge våpen har blitt oppbevart siden begynnelsen av 90-tallet hos politiet i Hamar, og må betraktes som eierløse.»

Godkjent våpensamler

Welhaven har samlet på våpen i mange år, og er godkjent som våpensamler. Sammen med to ikke navngitte personer søkte han politimesteren i Hamar om dette allerede 13. november 2000. Søknaden er kort:

«Vedlagt følger våre søknader om å bli godkjente våpensamlere av våpen brukt i politiet. Vi finner det praktisk å fremme våre søknader i fellesskap siden de gjelder det samme og for å vise at vi representerer et politihistorisk miljø her i Hamar politidistrikt.»

Allerede dagen etter sender Welhaven en ny og mer omfattende søknad til politimesteren på egenhånd. Her presiserer han at søknaden gjelder våpen brukt av norsk politi etter år 1871, og at han ser for seg å ha 15 til 20 våpen i sin samling.

Det er flere grunner til at han ønsker å samle på nettopp slike våpen. Han opplyser om at han er interessert i historie. Som politimann ønsker han dessuten å ta vare på nettopp politiets historie. I tillegg har Welhaven arvet flere skytevåpen etter sin avdøde far, som flyktet fra Norge under andre verdenskrig og som tok sin offisersutdannelse under krigen ved den norske brigaden i Skottland. I mai 1945 kom Welhavens far tilbake til Norge som offiser for polititroppene, og fortsatte sin militære karriere etter det.

Konstituert politimester i Hamar, Kjell Kristian Ukkelberg, svarer på søknadene et drøyt halvår senere, 29. juni 2001. Han har ingen innvendinger:

«Søknadene innvilges innenfor det området som er beskrevet i søknaden. Dette innebærer at samlerstatusen er begrenset til våpen som har vært benyttet av norsk politi etter 1871. Søknaden er begrenset til 25 våpen pr. søker. Våpnene skal oppbevares og erverves i henhold til gjeldende forskrifter.»

Skulle aldri vært godkjent

Welhaven kan lovverket, og han kjenner våpenloven bedre enn de fleste. I perioden fra juni 1990 til oktober 1992 jobbet Welhaven som juridisk konsulent i Justisdepartementet. Før han sluttet i denne jobben var han saksbehandler for et rundskriv til våpenloven, "Rundskriv G-126/92".

Dette rundskrivet, som skal «gi utfyllende og kommenterende retningslinjer til våpenloven med forskrifter», ble sendt ut til politimestre, lensmenn, KRIPOS og politihøgskolen.

I et senere rundskriv om våpenforskriften fra 1999 blir det presisert at dersom du skal godkjennes som samler, må du være medlem av Norsk Våpenhistorisk Selskap (NVS). Men Welhaven skriver i sin søknad at han ikke ønsker å være medlem her:

«I og med at jeg er politimann ønsker jeg ikke å være medlem i NVS fordi det kan rokke ved min objektivitet og / eller habilitet i våpenrelaterte saker, som jeg har et særskilt ansvar for i Hamar politidistrikt.»

Welhaven får innvilget sin søknad om å samle våpen, selv om han altså ikke oppfyller kravene i våpenloven.

Sår tvil om tillatelse

Dette blir oppdaget når Øst politidistrikt 27. juni i år får oversendt to våpensøknader fra Welhaven, som Innlandet politidistrikt ikke kan behandle på bakgrunn av inhabilitet. Dette gjelder to andre våpen enn de to halvautomatiske våpnene Welhaven allerede har søkt Politidirektoratet om å få overta.

Øst politidistrikt stusser over flere momenter i søknaden. Blant annet ligger det ikke vedlagt en liste over våpen som inngår i Welhavens samlerområde, noe som gjør det vrient for politidistriktet å vite hvor mange våpen Welhaven egentlig har. Ifølge godkjenningen kan han nemlig ikke ha flere enn 25 våpen som har vært benyttet av norsk politi etter 1871.

De peker også på at det kun er to samlerorganisasjoner som er godkjente: Norsk Våpenhistorisk Selskap og, siden september 2016, Kongsberg Våpenhistoriske forening. Welhaven er ikke medlem i noen av disse.

Øst politidistrikt konkluderer derfor med følgende:

«Dette vil si at søker etter vår vurdering ikke oppfyller dagens retningslinjer.»

Welhaven mener på sin side at han har søkt på regulær måte, og at han har handlet med full åpenhet.

27. juli sender Øst Politidistrikt søknaden videre til Politidirektoratet (POD).

POD reagerer kraftig

Seniorrådgiver Ståle A. Svendsen hos Politidirektoratet får søknaden fra Øst politidistrikt, og han er enig i deres konklusjon: Johan Martin Welhaven skulle aldri ha fått tillatelse som samler av våpen.

«Slik våpenforskriften fra 1. januar 2000 er utformet kan vi ikke se at det er hjemmel for å kunne gi dispensasjon fra de alminnelige regler om erverv av skytevåpen til samling på bakgrunn av et tilsettingsforhold i politiet.»

Svendsen viser også til justisdepartementets rundskriv G-126/92, hvor altså Welhaven står oppført som saksbehandler. I rundskrivet står det at søker må oppgi lister over våpen som skal inngå i en samling. 2. august spør han politimesteren i Innlandet om det ble fremlagt en slik liste da Welhaven ble godkjent som våpensamler, og ber samtidig om flere avklaringer fra politimesteren om saken:

«Hvis det er riktig, slik Øst politidistrikt legger til grunn, at (navn sladdet i sakspapirene NRK har lest, men det er altså Welhaven) har blitt godkjent som våpensamler uten å tilfredsstille de grunnleggende krav for en slik godkjenning, bes det opplyst på hvilket grunnlag (navn sladdet) har fått tillatelse til å kunne erverve en rekke skytevåpen til samling.»

Seniorrådgiver Ståle A. Svendsen kjenner på dette tidspunktet sakskomplekset godt. Han har behandlet flere søknader fra Welhaven om tillatelse til å kunne innlemme våpen i sin private våpensamling. I tillegg til de to våpnene han søkte om å overta 3. januar, har POD også mottatt søknader om å erverve en signalpistol som er inndratt i forbindelse med en straffesak samt en revolver som har blitt benyttet som tjenestevåpen ved Hedmark politidistrikt.

25. juli spør Svendsen om politimesteren har samtykket til at Welhaven kan overta våpnene han søker om. Dette, mener Svendsen, er i så fall ikke tillatt:

«Direktoratet legger til grunn at skytevåpen som enten er inndratt til fordel for statskassen eller som er innlevert til politiet er Statens eiendom. Slike våpen skal behandles etter gjeldende rutiner ved at våpnene sendes Kripos for destruksjon eventuelt at våpnene blir innlemmet i våpensamlingen til Kripos. Det bes opplyst hva som er årsaken til at våpnene ikke har blitt sendt Kripos i tråd med gjeldende praksis.»

– Etablert praksis?

POD vil ha flere svar. Svendsen ber politimesteren om å opplyse på hvilket grunnlag det samtykke er gitt dersom det faktisk er slik at «… politimesteren har samtykket i at en nær medarbeider i politiet kan overta innleverte skytevåpen, som antas å ha en ikke ubetydelig verdi på det sivile markedet…»

Svendsen antyder at Welhaven faktisk kan ha fjernet våpen fra beslagsrommet:

«Det bes avslutningsvis opplyst om det er en etablert praksis ved Innlandet politidistrikt at politiansatte gis tilgang til politiets beslags-/våpenrom for å kunne plukke ut våpen som de kan ha privat interesse i å overta.»

9. august får POD svar på e-post fra visepolitimester i Innlandet, Arne Hammersmark. Han svarer i utgangspunktet på brevet der POD ønsker å få avklart forholdene som knytter seg til Welhavens godkjenning som våpensamler. Visepolitimesteren ber om utsettelse av fristen for svar da han ikke kjenner saksgangen, og at de som har vært inne i saken på ferie.

Samme dag svarer Svendsen på e-post at det er greit. Han minner samtidig på at han heller ikke har fått tilbakemelding fra Politimesteren i Innlandet på brevet sendt 25. juli; brevet der POD lurer på om politimesteren har samtykket til at Welhaven kan overta våpnene han har søkt om.

Hammersmark svarer at dette brevet er ukjent for ham, men skriver at han deler Politidirektoratets oppfatning:

«Generelt kan jeg si at politiansatte skal ikke overta beslaglagte / inndratte våpen. De er som du skriver, statens eiendom. (...) Denne praksisen skal også Innlandet følge. Dette skal jeg sjekke og følge opp.»

Unntatt offentlighet

Det går fram av den offentlige elektroniske postjournalen at det etter denne eposten har blitt utarbeidet ytterligere tre dokument i saken. NRK har søkt om innsyn i dokumentene, men fått avslag begrunnet med at dette er organinterne dokument.

Etter at NRK klaget på avslaget, svarte Politidirektoratet at de har brukt feil hjemmel når de har avslått NRKs innsynshenvendelse. De tre dokumentene er unntatt offentlighet på grunn av personvernhensyn. De opprettholder imidlertid avslaget, men gir delvis innsyn i det siste dokumentet.

I dokumentet skriver Politidirektoratet:

«Ut fra Deres opplysning om at (navn sladdet) nå har trukket søknaden og avsluttet sin samlerstatus, anses saken som avsluttet fra Politidirektoratets side. (Siste setning i svaret er sladdet i sin helhet).»

Anmeldt

11. september og 12. oktober mottar Spesialenheten for politisaker to anmeldelser i saken. Siden Welhaven var assisterende sjef i denne enheten fra februar 2005 til desember 2011 blir advokat Gunnar K. Hagen oppnevnt som settesjef for Spesialenheten av Kongen i Statsråd 10. november. Han skal behandle de to anmeldelsene.

Hagen bekrefter at han fikk saksdokumentene i møte med justis- og beredskapsdepartementet tirsdag 14. november. Han ønsker foreløpig ikke å uttale seg om saken, og viser til at han oppfatter at han, på det nåværende tidspunkt i saken, har taushetsplikt.

Fra Politidirektoratet får NRK opplyst at de to anmeldelsene ikke har kommet fra direktoratet, men at anmeldelsene trolig er kommet direkte fra Innlandet Politidistrikt.

Politimester i Innlandet politidistrikt, Johan Brekke, sier det ikke er snakk om noen anmeldelse, men at de har bedt Spesialenheten vurdere om det har skjedd noe straffbart.

– Vi har ikke levert inn noen anmeldelse, men vi har oversendt en sak. Saken gjelder overdragelse av eiendomsrett av våpen. Vi har ikke tatt stilling til om det er gjort noe ulovlig, det er det spesialenheten som skal gjøre, sier Brekke.

Politimesteren: – Vi ser alvorlig på saken

Brekke vil ikke kommentere saken direkte, men sier politiet har klare retningslinjer for hvordan beslag og innleverte våpen skal håndteres.

– Gjennom et brev fra Politidirektoratet er vi gjort kjent med at det kan tyde på at retningslinjene ikke er fulgt i denne saken, sier Brekke.

Han vil ikke kommentere mulige straffereaksjoner siden saken er levert Spesialenheten, men understreker at han ser alvorlig på saken.

– Vi ser svært alvorlig på at retningslinjene ikke følges, og det er bakgrunnen for at vi har sendt saken til Spesialenheten for vurdering.

Til tross for at saken er under etterforskning hos Spesialenheten, er Johan Martin Welhaven, som sitter i ledergruppa i Innlandet politidistrikt som leder for region Hedmark, fortsatt i jobb.

– Det er gjort en vurdering her når det gjelder suspensjon. Det er vurdert i denne saken å ikke være nødvendig. Tjenestemannen selv har vært interessert i å belyse saken og rydde opp, og vi avventer nå spesialenhetens behandling av saken.

– Men kan ikke det tyde på at politiet ikke ser så alvorlig på saken som den tilsynelatende er?

– Det skal ganske mye til før en går inn og bruker suspensjon. Og vår vurdering i denne saken, basert på det jeg svarte på forrige spørsmål, er at den ikke er alvorlig nok til at vi har valgt å bruke suspensjon, sier han.

Politimesteren er allikevel klar på at en person som har en ledende stilling bør og må være ekstra påpasselig.

– Jo, det er klart det er litt andre krav og forventninger til ledere enn andre. Men dette er vurdert i forbindelse med saken, og etter min oppfatning er det ikke grunnlag for suspensjon, til tross for det.

Ingen etablert praksis

I brevene som ble sendt mellom Politidirektoratet og Innlandet poliltidistrikt i sommer, ble det stilt spørsmål om «det er en etablert praksis at politiansatte gis tilgang til politiets beslags-/våpenrom for å kunne plukke ut våpen som de kan ha privat interesse i å overta.» Dette avviser Brekke.

– Nei, det er det ikke. Det er svært begrenset adgang til beslagsrom, og her er det sterkt beklagelig at våpen ikke er blitt sendt Kripos slik reglene sier. Det skal ikke skje, og vi skal gjennomgå rutinene og sørge for at de blir fulgt.

Brekke er også tydelig på at Johan Martin Welhaven aldri burde ha fått godkjent status som våpensamler i 2001.

– Det er beklagelig at det langt tilbake i tid ble gitt en sånn status som våpensamler på feil grunnlag. Det skulle ikke ha skjedd.

– Hva skjer med Welhavens våpensamling nå?

– Alle våpnene som er en del av saken er innlevert til politiet, så de har vi kontroll på. Vi tar vare på dem hos oss inntil saken er avgjort i spesialenheten.

Ga beskjed om mulig feil

Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere saken spesielt, men avdelingsdirektør i politifagavdelingen, Kristin O. Kvigne, skriver dette i en e-post:

«POD har i denne saken, som i alle typer våpensaker, gitt politidistriktet tilbakemelding om at det kan ha blitt gjort feil i forbindelse med erverv av skytevåpen. Dette gjøres uavhengig av om vedkommende det gjelder er ansatt i politiet eller ikke. Den videre oppfølgingen av saken ligger hos politimesteren i distriktet hvor vedkommende er ansatt.»

Welhavens tilsvar

NRK har flere ganger pratet med Welhaven om saken. Han vil ikke la seg intervjue, men har levert følgende uttalelse skriftlig til NRK:

«Jeg viser til henvendelse fra dere vedrørende sak med spørsmål knyttet til min våpensamling og erverv av enkelte våpen. Det er nå vanskelig for meg å kommentere saken nærmere, siden den er til behandling i Spesialenheten. Men jeg gir følgende uttalelse:

Jeg har fremmet våpensøknader på ordinær måte og benyttet de søknadsprosedyrer som gjelder. Jeg har hele tiden handlet med full åpenhet.

Vanlig saksgang er at man søker om ervervstillatelse, og våpen blir ikke overlevert før eventuell tillatelse foreligger. Dette gjelder også i dette tilfellet, der de aktuelle våpnene fortsatt befinner seg på våpenrommet i politihuset.

Alle våpen jeg har i min samling er registrert med våpenkort etter forutgående søknader og saksbehandling i politiet.

På bakgrunn av min interesse for historiske våpen søkte jeg politimesteren i tidligere Hamar politidistrikt i sin tid om samlerstatus (senhøsten 2000). Det er riktig at jeg ikke oppfylte alle vilkårene, men søkte om dispensasjon med nærmere begrunnelse for dette. Søknaden ble innvilget etter ca. seks måneders behandlingstid.

Jeg synes selvfølgelig at denne saken er meget beklagelig. Jeg har gitt all informasjon til politimesteren og ønsker fortsatt å bidra til full åpenhet. Jeg ønsker på alle måter fortsatt å rydde opp i dette. Jeg har ingen ting å skjule.

Politimesteren har oversendt saken til Spesialenheten for vurdering. Det er slik systemet er i Norge. Nå får de som skal vurdere saken der gjøre det de skal. Fra min side håper jeg derfor at alle sider av saksforholdet kan bli avklart så snart mulig.

Jeg finner det, som sagt, vanskelig nå å kommentere saken nærmere. Jeg håper på forståelse for dette standpunktet.»