Politijurister slutter etter lønnskutt på 100.000 kroner

Mange politijurister vurderer å slutte eller har sluttet etter at de må kraftig ned i lønn på grunn av endring i vaktordningen. Etter 16 år slutter Iren Johnsen Dahl.

Iren Johnsen Dahl

SLUTTER: Iren Johnsen Dahl er en av juristene som har valgt å slutte på grunn av lønnskutt. Hun ser allerede at hun har gått ned 100 000 kroner i lønn sammenlignet med i fjor.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Å bli politijurist var idealisme. Allerede i 8. klasse visste jeg at jeg ønsket å jobbe i påtalemyndigheten og jeg har trivdes veldig godt, sier Iren Johnsen Dahl.

Hun har vært politijurist i Kongsvinger i 16 år, men om få uker slutter hun for å begynne som privatpraktiserende i advokatfirmaet Consensus.

– En grunn til at jeg slutter er at man etter hvert går litt lei av alltid å være i en situasjon der det skal spares, og den andre grunnen er lønna.

Kutt på 100 000

Sverre Bromander, leder av Politijuristene

FRUSTRERTE: Leder for fagforeningen Politijuristene, Sverre Bromander, sier mange av hans medlemmer er frustrerte over lønnskuttet.

Foto: Ola Mjaaland

Og lønn har vært mye diskutert blant politijuristene i det siste. En endring i vaktordningen etter sammenslåing av politidistrikter fører til kutt i lønn for mange.

– Det er en sak som vekker veldig stor bekymring blant politijuristene. Mange må regne med et inntektstapet på 100 000 kroner. Det gjør det vanskelig for mange å fortsette, sier leder for fagforeningen Politijuristene, Sverre Bromander.

Sammenslåingen betyr at det er flere politijurister å dele jourvaktene med beredskapstjeneste på. Det vil si færre jourvakter for juristene som mister det økonomiske tillegget som vaktene utløser.

Dette gjelder for de fleste politidistriktene i Norge, men Innlandet og Nordland er hardest rammet.

Frykter konsekvensene

De fleste politijuristene regner med et lønnskutt på mellom 50 000 kroner og 150 000 kroner i året. Gjennomsnittlig grunnlønn for politijurister ligger på cirka 550 000 kroner og tilleggene utgjør en stor del av lønna for mange.

Henning Klauseie

KONSEKVENSER: Tillitsvalgt for juristene i Innlandet politidistrikt, Henning Klauseie, frykter lengre saksbehandlingstid og henleggelser hvis mange jurister slutter.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Jeg har vært tillitsvalgt siden 2009, og har aldri opplevd en tilsvarende stemning. Folk er frustrerte over det store kuttet og mange vurderer å slutte, noen har allerede gjort det, sier tillitsvalgt for Politijuristene i Innlandet politidistrikt, Henning Klauseie.

Både Bromander og Klauseie frykter at konsekvensene blir lengre saksbehandlingstid og flere henleggelser.

– I en situasjon med mange nyansatte så vil man oppleve at det tar lengre tid å få svar, sakene må kanskje skifte jurist flere ganger og kvaliteten kan også påvirkes hvis det er ferske, uerfarne jurister som må ta de krevende sakene, sier Klauseie.

– Ingen kompensasjon

Johan Brekke

IKKE ERSTATTET: Politimester Johan Brekken sier lønnskuttet ikke vil bli erstattet så fremt det ikke er en gyldig grunn til øke grunnlønna.

Foto: Roger Lien / NRK

Politimester i Innlandet politidistrikt, Johan Brekken, har forståelse for juristenes frustrasjon over lønnskutt og ser også at det kan bli en utfordring hvis mange slutter.

Han kan ikke erstatte lønnskuttet uten videre.

– Budsjettene er stramme og vi skulle gjerne hatt mer penger. Politidistriktet sparer penger på den nye vaktordningen, men vi kan ikke bruke de pengene til å dekke opp lønnskuttet. Vi må ha en formell inngang for å gjøre noe med grunnlønna, og har man de så vil det bli gjort.