– Jeg synes vi har blitt forledet til å selge gården. Vi tok avgjørelsen på riktig grunnlag, men så endrer myndighetene reglene, slik at det vi gjorde blir helt feil, fortviler Per Anton Aas fra Lena.
Han er en av gårdbrukerne som ikke får utbetalt bondepensjonen hvis forslaget fra regjeringen om å fjerne ordningen blir vedtatt.
- Les også:
Hensikten med dagens pensjonsordning er å bidra til tidligere generasjonsskifter og dermed stimulere rekrutteringen. Med dagens ordning får bonden som går av med pensjon utbetalt 100.000 kroner i året i fem år, fra fylte 62 til fylte 67 år.
Vil ikke prioritere pensjonsordningen
I Statens tilbud til landbruksoppgjøret 2014 står det at Statens forhandlingsutvalg foreslår at «ordningen med tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere avvikles, men opprettholdes for dem som allerede er inne i ordningen.»
Per Anton Aas og kona Tonje drev gården Hammerstad på Lena i en årrekke. Dessverre for gårdbrukerparet valgte de å si fra seg gården før Per Anton fylte 62, både på grunn av endrede skatteregler og at helsa begynte å skrante. Det medfører at Per Anton aldri vil få utbetalt bondepensjonen dersom forslaget blir vedtatt, siden han ikke er inne i ordningen enda.
- Les også:
– Vi la opp et løp hvor de 100.000 kronene skulle være en del av vår inntekt, men hvis de når blir borte, så bli alt snudd på hodet, sier Aas.
En vesentlig grunn til at de valgte å si fra seg gården så tidlig, var at sønnen Thorleif og svigerdattera Nina sto klare til å overta. På grunn av bondepensjonen som ville blitt påbegynt ett år senere, visste Per Anton og Tonje at de ville klare seg økonomisk.
– Viktigere å øke lønnsomheten
Men i årets oppgjør foreslår regjeringen å fjerne hele ordningen. De mener det er viktigere å øke lønnsomheten i landbruket fremfor å fortsette med pensjonsordningen.
Landbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsal Johansen, mener at det ikke er mulig å følge opp alle tilskuddsordninger.
Foto: Ragnhild Moen Holø / NRKLandbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsahl Johansen, forstår at mange bønder ønsker å gå av med tidlig pensjon, men sier at det er ikke mulig å følge opp alle tilskuddsordninger.
– Vi vil gi nye produsenter muligheten til å satse i næringen, og derfor sørger vi heller for å øke lønnsomheten i landbruket, sier Ørsahl Johansen.
– Men mange bønder kjenner det på kroppen etter mange års tungt fysisk arbeid. Hva sier du til dem som ønsker å gå av ved 62, som andre yrkesgrupper har mulighet til gjennom avtalefestet pensjon?
– Jeg forstår at noen ønsker det, men vi har som sagt fokusert på økt lønnsomhet, som vi mener er viktigere enn å opprettholde alle tilskuddsordningene.
Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, reagerer på endringene regjeringen ønsker å innføre. Hun synes det medfører lite forutsigbarhet for bøndene.
– Når regjeringen endrer regelverket fra ett år til et annet, medfører det alt annet enn forutsigbarhet. Det er mye i årets landbruksoppgjør som er med på å endre den strukturen vi har i landbruket i dag, sier hun.
Svekker rekrutteringen
På gården Hammerstad fortviler både den unge generasjonen og den avtroppende. Per Anton og Tonje har flyttet inn i et hus i nærheten, og hvis forslaget til regjeringen blir vedtatt må de klare seg med Tonjes inntekt. Gården som er overdratt til sønnen er ikke stor nok til at begge parter kan basere seg på inntektene derfra.
Sønnen Thorleif Aas synes det er leit hvis bondepensjonen forsvinner.
– Da fjerner de muligheten for at vi som er unge kan ta over innen rimelig tid. Det vanskeliggjør den overtakelsesprosessen, og svekker rekrutteringen til yrket betraktelig, sier han.
Faren, Per Anton, er enig.
– I vårt tilfelle er det ikke sikkert vår sønn hadde valgt å ta over hvis han måtte vente til jeg fylte 67 år, da ville han blitt 41 år. Da er mye av den ungdommelige gløden borte, avslutter han.
