Vil ha «eldreplasser» på folkehøgskolene

– Alle folkehøgskoler bør se undervisningen sin i et generasjonsperspektiv. Eldre mennesker ønsker å lære, og kan i tillegg berike miljøet med sin livserfaring, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

I dag er folkehøgskole nesten synonymt med unge mennesker. Av totalt 7801 elever var det i fjor kun 33 elever i aldersgruppen 50 +.

Olimb Norman mener at folkehøgskolene går glipp av noe vesentlig uten seniorer i rekkene. Han viser også til regjeringens kvalitetsreform for eldre, «Leve hele livet», som kom i 2018.

– Det er få arenaer i dag der man har møter på tvers av generasjoner. Her kan besteforeldregenerasjonen møte barnebarn-generasjonen på en felles læringsarena, sier han.

Seniorelev: – Jeg er priviligert

Anne Berte Vigrestad er 69 år og elev ved folkehøgskolen Nansenskolen i Lillehammer. Den tidligere HMS-sjefen, med bakgrunn fra blant oljebransjen i Stavanger, ønsket seg alt annet enn en rolig pensjonisttilværelse.

Dette året er hun én av tre seniorelever på skolen. Resten av klassene består av yngre personer. Flesteparten er i alderen 19–25 år.

– Jeg er privilegert, og jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg har det helt fantastisk, sier 69-årigen til NRK.

Rektor Unn Irene Aasdalen vil gjerne ha flere eldre og pensjonister i klassene. Hun mener et folkehøgskoleår kan passe bra for mange mennesker i ulike livssituasjoner.

– Jeg kan bare se fordeler med å ha voksne folk her – i alle aldersgrupper. Det gjør noe med miljøet. Det blir mer levende på den måten. Det minner om en gammeldags familie hvor det er folk i flere aldersgrupper, sier Aasdalen.

Les: Folkehøgskoler dropper utenlandsturer på grunn av klimaet

Les: Trodde et år på folkehøgskole var bortkastet

Aldersforskjell ikke tema

I atelieret på Nansenskolen jobber Thale Johannessen side om side med 69 år gamle Anne Berte. Hun synes det er helt supert med en livsglad og erfaren dame i klassen. Og hun tenker ikke særlig på at det er stor aldersforskjell.

– Det er veldig hyggelig. Det føles som om du er en del av gjengen, sier Johannessen.

Og selv om Anne Berte kunne ha vært bestemoren til flere av medelevene i rommet, synes hun det går helt greit.

– I hele mitt yrkesaktive så har jeg jobbet med yngre og eldre. Det har gått veldig greit. Vi har jobbet sammen mot et felles mål og det har aldri vært et tema, sier hun.

Vil ikke øremerke plasser

Christian Tynning Bjørnø, daglig leder i Folkehøgskolerådet, mener det er flott dersom skolene tar inn seniorer.

Opplegget er imidlertid slik at det er skolene selv som bestemmer hvilke elever de velger å ta inn, dette legges det få føringer på fra sentralt hold.

– Det er heller ikke i folkehøgskolenes ånd å øremerke plasser, verken for seniorer eller andre grupper i samfunnet.

Han viser også til at det historisk sett har vært et typisk ungdomsfenomen å gå på folkehøgskole, og at flere av skolene tidligere het ungdomsskoler.

– Men ingenting er bedre enn at det også er seniorer blant elevene, og vi heier veldig på et slikt initiativ som Nansenskolen har, sier han.