Magne ble alvorlig sjuk – nektes pelsdyrerstatning

Magne Rønning står i fare for å måtte selge gården.

Driftsgrunnlaget er borte etter at Stortinget forbød pelsdyroppdrett i 2019.

Politikerne lovte at det skulle komme erstatninger for dem som måtte legge ned, men på grunn av en dato får ikke Magne ei krone.

Nå skal Stortinget ta stilling til om kravet til erstatning er for strengt. Uten erstatning er det vanskelig for mange å starte med noe nytt.

Forbudet kom som et sjokk

Pelsdyrbonden på Tynset hadde gjort store investeringer og tatt opp lån før han ble sjuk. Pelsdyrfarmen er pantsatt på gården som det var meningen sønnen skulle ta over.

Da han ble sjuk måtte han leie inn hjelp for å drive pelsdyrfarmen. Han hadde 2000 rever på det meste. I 2017 satt han drifta på vent mens han gikk på cellegift.

– Da tok jeg en pause for å se om jeg ble bedre av sjukdommen, forteller han.

Han tok sjansen på det siden Stortinget i 2017 vedtok at det skulle bli en bærekraftig utvikling av næringa. Men året etter, 15. januar 2018, kom forbudet.

– Det kom som et sjokk ut fra det som var sagt året før. Jeg trodde ikke det var sant, sier han.

Får hverken kompensasjon eller lån i banken

Han søkte om kompensasjon, men fikk nei. Begrunnelsen var at han ikke hadde dyr 15. januar 2018, og derfor falt ut av kompensasjonsordningen.

– Hadde jeg hatt bare en rev hadde jeg vært innafor. Men fordi jeg på grunn av sjukdom hadde valgt å ta ut alle fikk jeg ikke noe, sier han.

Hvis han ikke får kompensert noe, vil ikke banken gi han lån til å starte opp med noe nytt.

– De vil jo ha igjen de pengene jeg har lånt først, sier han.

Sønnen Morten Emil Rønning har egentlig planer om å drive gården videre med sau. Men om han tar over gården tar han også over gjelda, og må låne enda mer for å holde bygningene ved like.

– Jeg tar ikke den sjansen hvis vi ikke får kompensasjon, sier han.

En tragisk situasjon som rammer mange

Familien Rønning på Tynset er ikke alene om å falle utenfor kompensasjonsordningen.

– Det er en tragisk situasjon og det er flere slike skjebner, sier styremedlem i Norges Pelsdyralslag, Ole Sylte Heggset.

Han mener ordninga gjør at en tilfeldig dato, 15. januar 2018, bestemmer skjebnen til mange.

Han har forventninger til at det blir en lovendring. Spesielt siden det året før ble sagt at næringa skulle få fortsette.

Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring et forslag til endring av lov om forbud mot hold av pelsdyr.

Lovendringen gjelder blant annet bestemmelser om økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdretterne etter avvikling. Høringsrunden ble avsluttet i januar, og skal legges fram for Stortinget fredag 26. mars.

Ole Sylte Heggset håper pelsdyrbøndene blir hørt av et stortingsflertall.

– Sånn at de kommer seg videre i livet, sier han.

Bør gis rom for skjønn

Miljø og landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet, Haavard Elstrand, har vært med og behandlet flere av søknadene om erstatning. Han er enig i at loven i dag kan bli for svart-hvitt.

– Det bør gis rom for skjønnsutøvelse i spesielle situasjoner, mener han. Det er også det Statsforvalteren i Innlandet har rådet Stortinget til i høringsrunden.

– Jeg mener det er urimelig at de ikke får en økonomisk kompensasjon, sier landbrukspolitisk talsmann for Ap, Nils Kristen Sandtrøen.

Han viser til Danmark, der de klarte å ordne opp med pelsdyrbønder på tre måneder etter at de la ned forbud. I Norge har det tatt tre år.

Han regner med at et samlet flertall på Stortinget nå vil gjøre det mulig for Magne Rønning og andre som faller mellom to stoler å få erstatning.

Den tidligere pelsdyrbonden på Tynset håper på en lovendring, slik at flere pelsdyrbønder får erstatning.

– Jeg håper de setter alle kluter til og gir en skikkelig kompensasjon for dem som hadde sertifiserte farmer 1. januar 2015, sier Rønning.