Sel kommune i Gudbrandsdalen er den kommunen i landet som har tillatt flest bygg i flomsoner etter at Norges vassdrag- og energidirektorat kartla flomsonene.
Tallene kommer fra en undersøkelse Geodata har gjort for Teknisk Ukeblad. Den viser at kommuner langs de store vassdragene har gitt tillatelse til å bygge i kjente flomsoner. Det vil si steder som vil oversvømmes med vann minst én gang på 50 år.
Plan- og beredskapssjef i Sel kommune, Ola Næprud sier de tillater bygging i Otta sentrum, selv om det ligger i en flomsone.
Foto: Arvid Torsgard / NRK– Vi må bare forholde oss til den kartleggingen som er gjort, som sier at vi i Sel har gitt en del byggetillatelser i Otta sentrum i det som er definert som flomutsatt, sier plan- og beredskapssjef i Sel kommune, Ola Næprud.
Han forteller videre at det ikke kun er flommen i hovedvassdragene som enslig er problemet på Otta. Grunnvannet stiger også betraktelig når flommen kommer. Likevel vil de ikke stoppe med byggingen.
– Det å stoppe utviklingen i Otta Sentrum, som er regionsenteret i Nord-Gudbrandsdal virker nok så fjernt, fortsetter han.
Ikke boligbygg
Byggene det er snakk om er ikke boligbygg, men mest service- og næringsbygg i Otta sentrum. Også flere av prosjektene er påbygg på allerede eksisterende bygg.
– Når det gjelde boligbygg kan jeg si at så lang vi har kunnskap om det, gir vi ikke noe byggetillatelse i flomutsatte områder, sier han.
Varsler regress
Forsikringsselskapene varsler regress mot kommunene om de fortsetter å tillate bygging i flomutsatte soner, men det frykter ikke Sel kommune.
– Vi frykter det ikke, selv om det er varslet fra forsikringsbransjen at de kommer til å skjerpe tonen vis à vi kommunen. Spørsmålet her er om vi opptrer uaktsomt, sier han.
Gjør dere det?
– Verden er ikke slik at vi kan stoppe enhver utvikling i Otta sentrum. Vi må forholde oss til at Otta skal utvikle seg på den ene siden og på den andre siden må vi ta hensyn til denne flomfaren så langt det er praktisk mulig, fortsetter han.
DNB forsikring sier det kan være en mulighet å kreve regress fra kommunene om det kommer en ny flom der de nye byggene bygges.
Kommunikasjonsrådgiver i DNB, Vidar Korsberg Dalsbø sier det kan være aktuelt å kreve regress fra kommunene som tillater boligbygging i flomutsatte soner.
Foto: DNB– Det kan bli aktuelt. Kommunene er ikke helt uten ansvar når det kommer til regulering av bygg. Vi kan kreve regress når vi mener at byggene er bygget på et feil område, sier kommunikasjonsansvarlig i DNB, Vidar Korsberg Dalsbø til NRK.
– Ikke smart å bygge
Han mener bygging i flomutsatte soner ikke er samfunnsøkonomisk ansvarlig eller fornuftig.
– Det som skjer er jo at det skjer en skade, så går det kanskje ett år før det skjer en ny skade. For dem som bor der og for samfunnet er ikke det smart å bygge der, sier kommunikasjonsansvarlig i DNB, Vidar Korsberg Dalsbø til NRK.
Dyrere forsikring
Han forteller videre at forsikringsselskapene bruker flere millioner kroner på slike typer skader.
– Det er ikke lurt å bygge boliger i flomutsatte soner. Verken å bygge opp skadde hus eller regulere nye flomutsatte soner for bebyggelse, forteller han.
Om man bygger hus i flomutsatte soner blir også forsikringsprisen høyere.
– I et flomutsatt område vil prisene på forsikring gå opp. Det kan faktisk gå så lang at forsikringsselskapene ikke er villige til å forsikre i det området fordi risikoen for og få en skade er såpass høy, avslutter han.
