Forsker overrasket: – Rekordmye mus i høst

Lukk dører og vinduer! Musebestanden øker, særlig på Østlandet, ifølge forsker.

Klatremusa: Denne karen får du neppe besøk av i år, iallfall ikke i Sør-Norge.

I løpet av sommeren har musebestanden på Østlandet tatt seg betraktelig opp.

Foto: Bård Bredesen / Naturarkivet.no

I løpet av sommeren har musebestanden økt veldig, særlig på Østlandet, ifølge forsker Jørund Rolstad i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– På Finnskogen der jeg driver med forskning har vi aldri sett så mye mus som nå. Jeg tror det må være ny rekord.

Han er overrasket over at musebestanden skyter i været i år. Forskeren hadde forventa en ny topp først neste år.

En av årsakene til at musebestanden øker, er at det var mye kongler i fjor. Både klatremusa og skogmusa spiser granfrø.

Begge disse artene trives godt i hus og hytter når kulda kommer.

Gode råd for å bli kvitt musa

 Distriktskoordinator Ivar Haugan i Pelias Norsk skadedyrkontroll sier det er stor pågang av folk som vil sikre seg mot å få mus i hus

EKSPERTEN: Distriktskoordinator Ivar Haugan i Pelias Norsk skadedyrkontroll.

Foto: Stein S Eide / NRK

Ei lita mus trenger bare 5–6 mm åpning for å komme inn i et hus. Hvis du først har fått mus inn i boligen eller hytta di, oppfordrer ekspertene å bruke musefelle i stedet for gift.

– Vanlig god, gammel musefelle fungerer bra. Jeg bor selv i et gammelt tømmerhus og får både skogmus og klatremus i fellene, sier Rolstad.

Ivar Haugan, distriktskoordinator i Pelias Norsk skadedyrkontroll, slår også et slag for musefella.

Han anbefaler å ha musefeller på loftet, og lokke musa dit med peanøttsmør eller solsikkefrø.

Det landsdekkende skadedyrfirmaet har stor pågang fra folk som vil ha hjelp til å bli kvitt små ubudne gjester i hytter og hus.

– Det er ekstremt travelt. Nå er det mus, som er det store problemet.

Store variasjoner

Morten skogmus

Det er smågnagerår i gjennomsnitt hvert 4. år. På Østlandet ser det ut til at det slo til et år tidligere enn antatt, sier forsker Jørund Rolstad i Norsk institutt for bioøkonomi.

Foto: Solveig M. Huth

Det er særlig sør i Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark det er mest mus i år. På vestlandet og nordover er det lite.

–Vi ser ofte at museåret kommer som en bølge. Det begynner gjerne sørvest i Norge og så drar det seg oppover vestlandet og nordover, sier NIBIO-forsker, Jørund Rolstad.

Både forskeren og skadedyrkontrolløren ber folk være forsiktige med å komme borti muselort på grunn av faren for musepest.

Pelias Norsk Skadedyrkontroll råder folk til å bruke masker når de skal rengjøre hytta etter en museinvasjon.

Enda mer mus neste år

Vanligvis er det smågnagerår hvert fjerde år. Sist det var mye mus var i 2017.

– Dermed kan det bli et enda større museår neste år, slik at vi får et «dobbelt museår», sier forsker Jørund Rolstad.

Rolf Anker Ims som forsker på smågnagere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, sier til forskning.no at det kan bli et toppår for lemen og markmus i nord enten i 2021 eller 2022.

Bra for skogsfugl

Orrhane

Når det er mye mus i skogen, får skogsfuglkyllingene være i fred for rovdyr.

Foto: Shutterstock

Men om du ikke liker mus, er det andre som gjør det.

Mye smågnagere betyr at rovfugler, ugler, rev, huggorm og mårdyr kan fråtse i mat.

Det betyr at de lar fugleungene være i fred.

– Når det er mye mus, er det bra for fuglebestanden. Da spiser reven, måren og grevlingen mus og koser seg med det. Dermed får skogsfugl-kyllingene være i fred.

Med mer mus og lemen blir det også lettere for hareunger å få være fred for rovdyrene. Sånn blir det også mer hare.

Les også: Nå flytter denne inn hos deg

Les også: Musehus er minikunst i Sverige