Hopp til innhold

Ber folk plukke opp bjørnebæsj i skogen

De brune kladdene kan gi viktige svar om brunbjørnen i Norge.

Bjørnebæsj full av bær

BÆR PÅ MENYEN: På høsten når bjørnen spiser mye bær, så kan man tydelig se dietten i bæsjen. Avføringen er ganske stor, omtrent som en colaboks.

Foto: Jonas Kindberg / Rovdata

Du skvetter kanskje litt når du tror du ser bamsefar i lia på blåbærtur?

Forskere ber deg ikke om å oppsøke det potensielt farlige dyret, men heller se etter spor den har lagt igjen.

DNA-et i en bæsjeprøve fra brunbjørn kan faktisk gi mye informasjon om dyret.

Det kan fortelle om hvilket kjønn den har, hvor den bor og hvor den har beveget seg.

Brunbjørnen Odin i Namsskogan Familiepark iTrøndelag.

BAMSEFAR: om høsten spiser bjørnen mer for å gjøre seg klar til å gå i hi. Dette gir mye bæsj i skogen.

Foto: Kristin Smestad / Namsskogan Familiepark

Det er Rovdata som jobber med å finne ut hvor mange det er av ulike dyrearter i Norge.

Nå vil de ha hjelp fra turgåere.

Skattejakten med bæsj som mål

Leder i Rovdata Jonas Kindberg forteller at det er mye bjørnebæsj i skogen om høsten. I tillegg er det mye folk ute.

Det gir dem muligheten til å få inn store mengder bæsj som de analyserer.

– Vi forsøker å få en oversikt over bestandens størrelse, sier Kindberg

Jonas Kindberg

ANALYSERER BÆSJ: Jonas Kindberg, leder i Rovdata, forteller at norsk bjørn ofte beveger seg i grenseområdene mellom Sverige og Norge.

Foto: Fredrik Widemo / Rovdata

Kindberg forklarer hva du skal gjøre dersom du finner bjørnebæsj i skogen:

Det viktigste er å legge den i en ren plastpose, så du ikke legger igjen eget DNA.

– Bruk en ren plastpose og plukk opp en prøve av skitten tilsvarende en liten spiseskje, sier han.

Han ber folk merke posen med navn, adresse, funndato, og sted.

Etter prøven er tatt, er det bare å kontakte Statens naturoppsyn og avtale sted for levering av prøven.

I mellomtiden legges prøven i fryseren.

– Man må være litt forsiktig når man stapper den i fryseren så man ikke blander den med matvarene, sier Jonas Kindberg.

Jonas Kindberg plukker bjørnebæsj som skal sendes til DNA-testing

DNA-TEST: Rovdata vil bruke bjørnebæsjen til å få oversikt over hvor den norske bjørnen er hen.

Foto: Jonas Kindberg / Rovdata

Kan se hvor bjørnen har vært

Når bæsjen er levert til statens naturoppsyn sender de den videre til Rovdata som sender den videre til DNA-analyse. Til slutt havner resultatet i Rovbasen.

Kindberg forteller at alle som har levert inn en prøve kan følge med på resultatet.

– Det er jo superspennende! Er det en bjørn som man har oppdaget tidligere, så kan man se hvor den er funnet og på ulike plasser den har vært, sier Jonas Kindberg.

fersk bjørnebæsj

LILLEHAMMER: Ole Martin Sponberg fant bamsen sin signatur i Lillehammer.

Foto: Ole Martin Sponberg / NRK

Får hjelp av jegere

Knut Arne Gjems er leder i Norges Jeger og fiskerforbund.

Han forteller at de bistår Rovdata med å kartlegge både brunbjørn og andre arter i Norge.

Knut Arne Gjems

KNUT ARNE GJEMS: leder i Norges jeger og fiskerforbund jobber også med kartlegging av dyrearter.

Foto: Mats Sparby / NRK

Gjems, som for tiden er på elgjakt på Finnskogen, har foreløpig ikke sett bjørnebæsj i terrenget. Men bjørn er ikke det eneste dyret de følger med på.

– I elgjakta noterer vi sett og skutt elg. Vet vi størrelsen på viltbestandene er det også lettere å forvalte bestander riktig for fremtiden. Jegerne spiller en svært viktig rolle i samarbeid med forvaltningen her.

Flere saker fra Innlandet