I mange år etter OL i 1994 berget et etterbruksfond driften av vintersportsanleggene i småbyen ved Mjøsa. Men etter 20 år var det tomt i 2014.
Nå presenterer VG nye tall fra Lillehammer Olympiapark for hvor alvorlige pengesluket kommer til å bli for Lillehammer kommune i årene som kommer.
Blant annet foreslås det i brevet å stenge heisen i kulekjøringsanlegget i Kanthaugen, og rive det gamle NTG-bygget.
Tredobler utgiftene
Flere av anleggene som ble bygget tidlig på 1990-tallet krever vedlikehold i årene framover.
Blant annet må gulv og tak i Håkons Hall repareres for rundt 25 millioner kroner. Kjølesystemet i hoppbakkene og styringssystemene i bob- og akebakken må også fornyes, til en så langt ukjent kostnad.
I et brev fra Lillehammer Olympiapark til kommunen skisseres det at vedlikeholdskostnadene kan gå fra 5 til 15 millioner årlig.
– Situasjonen er krevende fordi vi har ikke vesentlige midler til å drive stort vedlikehold, sier styreleder Sidsel Brath til NRK.
Det koster også penger å holde anleggene åpne: I 2018 har det kommunale tilskuddet økt fra rundt 13,5 til rundt 14,7 millioner kroner, ifølge VG.
Gjelden i selskapet har økt til over 30 millioner kroner, og i brevet heter det at «selskapet er i en svært krevende finansiell stilling».
Vil ikke stenge anleggene
Ordfører Espen Granberg Johnsen sier de så langt ikke har vurdert å stenge anlegg eller redusere åpningstidene i de mange toppidrettsanleggene i byen.
– Vi har ikke vurdert det til nå. Vi er innstilt på at vi skal greie det. Men dette er en investering som Norge har gjort, og da bør også Norge stille opp.
Stortinget har pålagt regjeringen å finne en løsning for bob- og akebanen i Hunderfossen. Resten av OL- anleggene skal kommunen ta seg av, uten at de har et etterbruksfond å ta av.
– Vi greier det fra dag til da, men det er ikke akkurat noen god forretningside å drive bob- og akebane eller hoppbakker, sier ordføreren.
Nytt OL kan redde anleggene
Forrige uke kom diskusjonen om et nytt OL på Lillehammer opp igjen. Ideen om et gjenbruks-OL ble reist dagen etter OL-ilden var slukket i 1994.
- Les også: Drømmen om et nytt OL
Dersom byen igjen skulle få et OL i 2026 eller 2030, vil det kunne redde de aldrende idrettsanleggene.
– Det ville vært en bidrag til anleggene i Olympiaparken, men det er andre som skal avgjøre det, sier styreleder Sidsel Brath.
Også ordfører Johnsen medgir at dette ville kunne bety et løft for anleggene, men sier til VG at dette ikke er hovedmotivasjonen for en ny OL-søknad.