Hopp til innhold

Ole ble sendt alene til Amerika som 11-åring

Gutten fra Rendalen endte som direktør for flere tusen ansatte. Etter flere års detektivarbeid har historien nå blitt bok.

Bryllupsbildet som Ole Akre sendte hjem til Rendalen i 1910 av seg og sin mexicanske kone Maria.

PÅ SPORET: Dette er det bryllupsbildet som satte forfatteren på sporet av den forsvunne grandonkel, hundre år etter at Ole Akre sendte det til sin far fra Mexico City i 1910. Nå skal Anno Museum fortelle historien om Akre.

Foto: Privat

Et funn av et gammelt bilde nederst i en kiste i 2010 gjorde at historien om Ole Akre ikke forble ukjent.

Det var åpenbart noe ingen skulle berøre i slekta.

Vegard Bye

I 1876 fikk skredder Edvard Akre i Rendalen barn utenom ekteskap med ei husmannsjente.

Da hun døde, ble det for stor skam for fars nye familie å ta seg av «løsungen». Derfor ble 11-åringen sendt alene til Amerika.

Siden ble han aldri snakket om i familien.

Dette bildet fra 1887 er av Ole som tiåring stående rett til høyre for sin far Edvard Akre (med skinnlue og barn på fanget. Skredder Edvard Akre, som har har giftet seg med odelsjenta Oline født Illevold og fått et tvillingpar med henne (dette er forfatterens oldeforeldre). Han har oppført dette prektige huset på Otnes ved Lomnessjøen i Ytre Rendal.. Ole har nylig mistet mora si, og vil et år seinere oppleve å bli sendt alene til Amerika.

Dette bildet fra 1887 er av Ole som tiåring stående rett til høyre for sin far Edvard Akre (med skinnlue og barn på fanget. Skredder Edvard Akre, som har giftet seg med odelsjenta Oline født Illevold og fått et tvillingpar med henne (dette er forfatterens oldeforeldre). Han har oppført dette prektige huset på Otnes ved Lomnessjøen i Ytre Rendal. Ole har nylig mistet mora si, og vil et år seinere oppleve å bli sendt alene til Amerika.

Foto: Privat

– Stor skam

– Skammen over å ha et barn utenom ekteskap var så stor, sier Vegard Bye.

Han er oldebarnet til Edvard Akre og har alltid hatt nær kontakt med slekta. Men han hadde aldri hørt om sin ukjente grandonkel.

Ole var oppført med en «U»i kirkeboka for «uægte»

Vegard Bye

Da statsviteren med Latin-Amerika som hovedfelt bodde i Mexico, brevvekslet han mye med sin mormor.

– Men hun snakket aldri om at hun hadde en bror i Mexico.

Vegard Bye

Vegard Bye er statsviter med Latin-Amerika som hovedfelt.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

Bye forteller at en ung slektning som hadde hørte nyss om at det hadde vært en som het Ole, ble hysjet på og fortalt at dette skulle ingen snakke om.

Og der kunne historien endt, om ikke posten ved juletider i 1910 (22 år etter) hadde brakt med seg brudebildet av Ole og hans kone Maria hjem til faren i Rendalen.

Men bildet bla raskt gjemt unna nederst i ei kiste. Først i 2010 finner en slektning av Vegard Bye igjen bildet.

– Jeg fikk nyss om at her var det en person i slekta som ingen hadde fortalt om og ble nysgjerrig.

Bryllupsbildet som Ole Akre sendte hjem til Rendalen i 1910 av seg og sin mexicanske kone Maria.

Bryllupsbildet som Ole Akre sendte hjem til Rendalen i 1910 av seg og sin mexicanske kone Maria.

Foto: Privat

Detektivarbeid

Bye begynte å grave i kirkebøker, offentlige arkiver og aviser i Norge og USA.

Basert på kilder og antakelser har han funnet ut at Ole hadde med seg en 14 år eldre slektning som reisefølge fra Kristiania via Amsterdam til Wisconsin.

– Der ble han tatt imot av en søster av hans mor.

Ole Akre kom fra en musikalsk familie og satset på musikken i starten.

– Han hadde lært å spille fiolin og det var det han prøvde å livnære seg på.

Men musikken var ikke nok å leve av først på 1900-tallet. Dette var elektrisitetens barndom.

Fred Stark Pearson (helt til høyre på bildet) var den amerikanske ingeniøren og investoren som fikk med seg Ole til Mexico da han dannet Mexico Light and Power Company. Her besiktiger han Necaxa-vassdraget i januar 1904, for å overbevise sine med-investorer om at dette gigant-prosjektet var liv laga. Seinere skaffet han strøm til flere av de største byene i Sør-Amerika, og i Barcelona.

Fred Stark Pearson (helt til høyre på bildet) var den amerikanske ingeniøren og investoren som fikk med seg Ole til Mexico da han dannet Mexico Light and Power Company. Her besiktiger han Necaxa-vassdraget i januar 1904, for å overbevise sine medinvestorer om at dette gigantprosjektet var liv laga. Seinere skaffet han strøm til flere av de største byene i Sør-Amerika, og i Barcelona.

Foto: Privat

Ved en tilfeldighet kom Ole i kontakt med den amerikanske ingeniøren Fred Stark Pearson, som satset på elektrisitet.

Investoren fikk med seg Ole til Mexico da han dannet Mexico Light and Power Company.

Det ble raskt en viktig del av oppbyggingen av det store, nye elektrisitetsselskapet.

Som 39-åring var «løsungen» som ble sendt alene fra Rendalen til Amerika som 11-åring personaldirektør for ti tusen ansatte i det største konsernet i Mexico.

  • Her er lista over 15 av de beste bøkene fra 2021, valgt ut av litteraturkritikere i NRK:

Mexicanske revolusjon

På samme tid brøt revolusjonen løs i Mexico. Blodet fløt.

De fleste utlendingene rømte landet, men Ole måtte bli.

– Han hadde veldig nostalgi for familien i Norge, men antakelig var det ingen som ville ha kontakt med ham, derfor måtte han stå løpet.

Ole Akre måtte takle rasende krav frå fagforeninga til «los electricistas» og viste trolig diplomatiske evner og sosial forståelse, forteller Latin-Amerikaekspert Vegard Bye.

– Hans ansatte var truet av dødsstraff. Det var nok en svært spent situasjon å håndtere, men han klarte å beholde et godt forhold både til sine sjefer og arbeidsstokken og fagbevegelsen.

De store festlighetene i Mexico City den 15. september 1910, to måneder før Ole gifta seg, var en markering av hundreårsdagen for den mexicanske uavhengighets-kampen. Men det viktigste var å vise verden de framskrittene landet og byen hadde oppnådd under Porfirio Díaz, ikke minst den elektrifiseringen som Oles selskap Mexican Light and Power Company hadde besørget. På dette bildet, fra en av gatene rett ved den nasjonale sentrumsplassen El Zócalo, kan vi se hvordan gatelysene omkranser byens hovedgater.

De store festlighetene i Mexico City den 15. september 1910, to måneder før Ole gifta seg, var en markering av hundreårsdagen for den mexicanske uavhengighets-kampen. Men det viktigste var å vise verden de framskrittene landet og byen hadde oppnådd under Porfirio Díaz, ikke minst den elektrifiseringen som Oles selskap Mexican Light and Power Company hadde besørget. På dette bildet, fra en av gatene rett ved den nasjonale sentrumsplassen El Zócalo, kan vi se hvordan gatelysene omkranser byens hovedgater.

Foto: Privat

Hyllet i begravelsen

Ole Akre giftet seg, fikk barn og ble mexicaner. I 1927, da han var 50 år gammel, døde han brått.

Begravelsen ble en storstilt begivenhet, med deltakelse og stor anerkjennelse både fra den nordamerikanske konsernledelsen og den militante fagbevegelsen Ole måtte forhandle med under store streikeaksjoner.

Kista hans ble trukket av pyntede trikkevogner gjennom byen mens flere tusen mennesker hyllet ham.

– Han ble feiret både av direktører og fagforeningsfolk, så han var åpenbart en person som hadde fått en posisjon i samfunnet.

Vegard Bye har skrevet bok om sin grandonkel Ole Akre, "løsungen" fra Rendalen som ble sendt alene til Amerika som 11-åring.

Vegard Bye har skrevet bok om sin grandonkel Ole Akre, «løsungen» fra Rendalen som ble sendt alene til Amerika som 11-åring.

Foto: Privat

Vegard Bye har truffet flere av etterkommerne av sin grandonkel i Mexico.

– Jeg har fått tak i familien og gått gjennom familiealbumene, men ikke funnet et eneste bilde av Ole i familien i Mexico.

På mange måter ble hans skjebne at han ble utradert av familien i Norge og glemt av familien i Mexico.

Vegard Bye

Etter flere års detektivarbeid har historia nå blitt bok.

I beretningen «Ole fra Rendalen til den mexicanske revolusjon» forteller han om jakten på sin utstøtte grandonkel – som lengtet tilbake til Rendalen men endte som aktør i den meksikanske revolusjon.

– Jeg ønsket å rehabilitere en slektning, som familien min har forlatt og gjort stor urett mot, sier Vegard Bye.

Barn utenom ekteskap stor skam

Å være født utenom ekteskap ble sett på som stor skam også i Norge, forteller kulturviter Laila Bækkevold ved Anno Glomdalsmuseet.

– Du ble stemplet hele livet uten at du var skyld i det sjøl.

Kulturviter og omvisningsleder Laila Bækkevold, Anno Glomdalsmuseet

Kulturviter og omvisningsleder Laila Bækkevold, Anno Glomdalsmuseet

Foto: Stein S Eide / NRK

I tillegg var det i Norge for 140 år siden store barneflokker, dårlige boforhold og trange økonomiske kår. Da ble flukten til Amerika redninga for mange.

– Marginene var knappe og mange så ikke annen utvei enn å sende fra seg barna i håp om at de kunne få et bedre liv i Amerika.

.

Seljestad stasjon:

Seljestad stasjon: Dette berømte fotografiet av Aksel Lindahl i 1888 er blitt brukt til å illustrere norsk utvandring til Amerika. Rundt 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika på 1800-tallet.

Foto: Aksel Lindahl

Bækkevold sier likevel det er vanskelig å forstå i dag at noen kunne sende fra seg en 11-åring alene til et fremmed land.

– Det at en far sender fra seg sønnen sin, det er hårda bud, altså.

Nå skal Anno Museum fortelle historien om Ole Akre, kombinert med å servere mat fra Rendalen og Mexico.

– Mat er en super måte å formidle på og forsterker det historiske budskapet, sier omvisningsleder Laila Bekkevold.

Dette er bildet av Ottar E. Akre (lengst til Venstre) mens han var i USA, her fra Fargo, Nord-Dakota.

Oles brødre; blant andre den kjente trekkspilleren og komponisten Ottar E. Akre.(t.v.) var i Amerika og spilte i de samme områdene som Ole hadde bodd, men ingen av dem sa noen gang noe om broren sin.

Foto: Privat
  • Noen frykter lyrikken, mens andre elsker den. Uansett hvor på skalaen du befinner deg, her er 11 tips til diktsamlinger som vil røre deg: