Hjemme hos henne henger et sort/hvitt-fotografi av mannen, og helt siden 2005 har det å grave fram hans historie vært et hjertebarn for den prisbelønte forfatteren. Det hele startet med et opphold ved det verdenskjente universitetet i Berkeley.
Her la hun merke til mange spor etter en Peder Sæther. Hovedinngangen til campus het Sather Gate, og et nitti meter høyt klokketårn som kan ses helt fra Golden Gate, het Sather Tower.
– Likedan bar tre professorater Sæthers navn, to i historie og ett i litteratur. En ny og altoppslukende interesse var født: Sather-forskning. Og for et eventyr det har vært! slår hun fast til NTB.
Ung, alene og fra Odal
Å finne ut hvem denne mannen var, skulle imidlertid bli vanskelig. Det sto noen linjer her og der i amerikanske bøker om finans og immigrasjon, men lite og ingenting om livsløpet hans.
Omsider fikk forfatteren kontakt med et tippoldebarn, som heller ikke hadde mye å fortelle. Kildene sa at han var trønder, men snart fant Sveen til sin overraskelse ut at Sæther kom fra en gård i Odal i hennes eget hjemfylke, Hedmark.
Peder Sæther fra Odal.
Foto: Handout/Forlaget OktoberPeder var yngst av søsknene, og begge foreldrene døde tidlig. Han var uten odel og dro til Trondheim hvor han fikk bankopplæring, trolig i Norges Bank. Hos havnemyndighetene i New York fant Sveen ut at Peder Sæther steg i land som eneste passasjer fra en lastebåt som kom fra Goteborg i oktober 1832.
Han utvandret på et tidspunkt da emigrasjonen fra Norge knapt hadde startet. De som dro, gjorde det ikke på grunn av fattigdom, men av mer personlige grunner. Peder Sæther må ha følt det maktpåliggende å begynne på nytt et helt annet sted, sier Sveen.
Avvikende emigrasjonshistorie
Det var en svært annerledes og moderne verden som møtte unge Sæther i New York. Ulikt andre kom han mutters alene, til en storby full av immigranter som levde under de kummerligste forhold. Sæther ble tidlig en dypt troende baptist, og etter kort tid giftet han seg med en fornem, amerikansk kvinne.
I 1836 begynte han å arbeide som bankmann for Francis Drexel, grunnleggeren av et av Amerikas største finansdynastier. Dette ble et vendepunkt for Sæther, både karrieremessig og på det personlige plan.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Berkeley i California.
Foto: Steve McConnell/UC BerkeleySæther ble en meget nær venn Francis Drexels sønn, Anthony Drexel, av mange regnet som mannen som skapte Wall Street. Anthony Drexel var sin tids største filantrop og pådriver for å skaffe fattige og svarte av begge kjønn skolegang og utdanning.
– Gjennom miljøet rundt Drexelfamilien fikk Peder Sæther nære bånd til de økonomiske, politiske og kulturelle elitene i Amerika. Hans livsløp skiller seg dermed markant fra den emigrasjonshistorien vi ellers kjenner, om nordmenn som ble småbønder i Midtvesten, sier Sveen.
Hun forteller videre at da Sæther senere fikk tuberkulose, rådet legene ham til å reise til California, i håp om at klimaet kunne redde helsa. Han kom til San Francisco i 1851, midt under gullrushet, og åpnet en liten bank med startkapital fra Francis Drexel.
Filantrop
Sæther var sterk motstander av slaveriet og en varm tilhenger av Abraham Lincoln under borgerkrigen. Etterpå arbeidet han hardt for å skaffe de frigitte slavene bolig, arbeid og utdanning.
Da han i 1860 gikk inn i styret som arbeidet for å etablere Californias første universitet, var Peder Sather en kjent og aktet samfunnsborger og velgjører som hele sitt liv hadde vært opptatt av kunnskap og skolegang.
– Som medgrunnlegger av det ansette universitetet er han enestående i norsk emigrasjonshistorie, slår Sveen fast.
Og forteller videre om en mann som ved hjelp av flid og nøysomhet ble en velstående skikkelse som sto på inntektstoppen i San Francisco sammen med folk som Levi Strauss og eierne av storbanken Wells Fargo. Det er en gåte at Peder Sæther har vært så glemt.
– Finanskarrieren er interessant, kontakten med Amerikas eliter oppsiktsvekkende, og det mest fascinerende er at en ukjent odøl endte som universitetsgrunnlegger, avslutter Sveen.