Det er tydelige skjelvinger i høyre bein når vi treffer Ole Lauvli fra Lillehammer i resepsjonen på Rikshospitalet. Mislykket operasjon, tenker vi.
– Lege Toft fikser det med litt strøm, smiler Ole.
Begynte med leamus
30. mars ble 66 år gamle Ole operert for å bli kvitt skjelvinger som er blitt verre og verre. For 14 år siden kjente han de første tegnene på at noe var galt. "Parkinson," antydet fastlegen allerede da.
For to år siden greide han ikke lenger å gjøre jobben sin som organist, en karriere han tok fatt på allerede som 17-åring i hjembygda Torpa.
Tydelige arr avslører at det er boret to hull på hver side av hodet til Ole.
To tynne metallelektroder er plassert rundt ti centimeter inni hjernen. De er koblet til en ledning som er koblet til en nevrosimulator på brystet som ligner på en pacemaker og som legen kan justere strømmen til.
"Dyp hjernestimulering", kalles det.
Justerer med strøm
Det er det vi får se virkningen av når overlege Mathias Toft tar Ole med inn på et undersøkelsesrom. Det skjer på et øyeblikk. Toft fikser litt på strømmen og vips er skjelvingen borte.
– Et under, sier Ole.
– Ja, det er nok det nærmeste en kommer et under i denne bransjen, medgir Toft.
Likevel er det få Parkinson-pasienter som nyter godt av tilsvarende operasjon. 20–30 pasienter opereres ved Oslo universitetssykehus pr. år. Færre ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Årsaken er at behandlingen egner seg best for pasienter som har mye plager og de som har skiftende nytte av medisiner.
– Det er gøy for oss å se at pasienter har rask bedring og er fornøyde. Vi regner med konstant god effekt i mange år, sier Toft.
– Når en ser hvordan skjelvingen i foten forandrer seg så føler jeg mer at jeg er på verksted enn hos en lege, sier Ole.
– Hvordan kjennes det?
– Muskulaturen slapper helt av. Det er ikke til å tro. Skjelvingen er jo veldig sjenerende, nesten som krampe og gir seg aldri. Men nå kan jeg jo sovne foran TV'n.
- Les også: Parkinson er som en tvungen forlovelse
- Les også: Parkinson-svar kan finnes i fisk
Tilbake ved orgelet
Og han kan igjen spille orgel i Nordre Ål kirke, mer enn på lange tider.
– Ole har oppsiktsvekkende god finmotorikk, sier Toft.
– Det tenker jeg er fordi du har brukt fingrene så mye som organist. Det er strålende om du kan fortsette med det.
Ole Lauvli er bare glad. Men så er han også blitt god på å glede seg over øyeblikket.
– Det å ha en kronisk sjukdom har lært meg litt av hvert, sier han.