Skal finne ut om studenter endrer vekt og livsstil

Amerikanske studier viser at studenter legger på seg hele sju kilo i snitt det første studieåret. Også studier fra andre land viser at førsteårsstudenter legger på seg.

For første gang skal det forskes på det samme i Norden.

En stor livstilsendring

– Det å begynne på et studie er jo i stor grad en livsstilendring. Man flytter hjemmefra, til et nytt sted så det er mye som endrer seg, sier høgskolelektor Sigbjørn Litleskare.

Nå vil finne forskerne finne ut hvordan studentlivet påvirker de unges fysiske og psykiske helse.

Professor Sella Aarestad Provan ved seksjon for folkehelse ved Høgskolen i Innlandet er prosjektleder.

– Det er flere årsaker til at vi gjør dette. En av de er at vi er nysgjerrige på om det er en tilsvarende vektøkning i Norge som i USA. Det tviler jeg på at det er.

Kan ha fanget opp ensomhet

Men en kartlegging av den psykiske og fysiske helsen er også viktig.

– Hvis depresjoner og vekt øker og fysisk aktivitet faller kan det jo være aktuelt å sette inn tiltak, sier hun.

Forskerne har ikke sett på de foreløpige tallene.

– Men vi kan ha fanget opp en del ensomhet og at fysisk aktivitet kan ha blitt skadelidende under pandemien, sier hun.

Hun sier det er forsket mye på ungdoms fysiske og psykiske helse, men det unike her er at det er samme kull som undersøkes to ganger.

Forskningen er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Innlandet.

– Lett å ta dårlige valg

For andre gang dette studieåret stiller ernæringsstudent Torunn Sørli seg på maskinen som måler hennes kroppsmasse.

Deretter får hun med seg en aktivitetsmåler som hun skal gå med til 18. mai, og hun svarer på endel spørsmål. Det samme gjorde hun i høst.

Hun tror det kan være lett å ty til litt lettvinte løsninger når en flytter hjemmefra og blir student.

– En skal jo da stå for sitt eget kosthold, sier hun.

Linnea Væge som også er med på prosjektet og studerer ernæring er enig.

Som ernæringsstudent mener hun at hun sjøl er veldig bevisst på hva hun spiser, og at hun velger mye fiberrik mat og grønnsaker.

Hun lagde også mye av maten hjemme før hun ble student, så overgangen ble ikke så stor. Men hun ser det ikke alltid er like lett for alle.

– De har vært vant til at foreldrene handler inn, og at måltidene da blir mer sammensatt. Det er lettere å ta dårlige valg når en skal bestemme alene, sier hun.

Væge synes det er bra at det nå skal forskes på dette.

– Jeg tror det er en sannhet i den teorien de har om at studenter legger på seg. Det er bra det forskes på det, så vi får mer kunnskap, sier hun.

De har ikke fått noen resultater enda, men begge tror at overgangen har gått bra for deres del.

– Vi satser på det, smiler Linnea Væge.