Ny storsatsing skal få fart på den grønne omstillingen i landbruket

Bionova er helt i startfasen og kan kalles landbrukets svar på Enova. Det skal gi den grønne omstillingen i landbruket, skogbruket og havbruket en solid dytt.

Nå er kampen i gang for å få dette til sin region.

Fagmiljøene i Innlandet samler seg for å vise regjeringen hvorfor Innlandet bør være førstevalget når plasseringen av Bionova skal bestemmes.

– Vi har veldig gode miljøer som denne ordningen vil tjene på å være nær, sier Per Gunnar Sveen i Innlandet fylkeskommune.

Men han får konkurranse fra nord.

– Vi har fagmiljøene. Og det er lite statlige institusjoner i nord, sier fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, Bjørn Inge Mo.

Støtte til grønn omstilling

Bionova skal bidra til å finne de gode miljøvennlige løsningene for landbruket blant annet. Der skal det etter planen klekkes ut gode løsninger, nye næringer og grønne arbeidsplasser.

Og ikke minst gi økonomisk støtte, slik at prosjekter og omstillinger kan gjennomføres.

Dette har regjeringen nedfelt i Hurdalsplattformen.

Hos gardbruker Jon Eirik Borgen i Romedal i Stange måler Geno hvor mye metangass hver ku slipper ut, og forsker på hvordan de kan få dem til å slippe ut mindre.

– Metangassutslipp fra drøvtyggere utgjør cirka 50 prosent av utslippet fra landbruket, så det er mye å hente, sier prosjektleder i Geno, Eli Krogsti.

Dette er et prosjekt som Bionova kan bidra til å få satt ut i praksis, mener hun.

– Vi tror Bionova blir veldig viktig. Vi er helt avhengig av støtte fra samfunnet for å få det til, for å kunne bidra til at landbrukets klimaplan kan oppnås med reduserte klimagassutslipp, sier Krogsti.

Kamp om statlige arbeidsplasser

Nå kaster altså flere fylker seg inn i kampen for å få etableringen til seg.

Et stort og variert knippe fagmiljøer i Innlandet mener Bionova bør legges til mjøsområdet.

– Vi har de tunge landbruksmiljøene, vi har næringsklynger, industri og forskning, og ikke minst utdanningsinstitusjoner innenfor området, sier Per Gunnar Sveen i Innlandet fylkeskommune.

Men i nord har de mer kunnskap om havbruk og kanskje et kort i ermet når det gjelder å få tilført statlige arbeidsplasser.

– Vi har satt i gang et arbeid for å få Bionova til Troms og Finnmark, sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo.

En kasse med penger

Leder i Innlandet bondelag, Elisabeth Gjems, sier Bionova blir helt avgjørende for at landbruket skal klare å innfri klimamålene.

– Bionova er jo måten å finansiere landbrukets klimatiltak på. Vi har en klimaavtale på plass. Vi har en klimaplan. Men så langt har det ikke vært finansiert, sier Gjems.

I tillegg til det bonden selv kan gjøre på gården, mener hun Bionova blir viktig i forskningen på bedre grønn landbruksteknologi.

Vilje, men ikke evne

Bonde Jon Eirik Borgen i Romedal har store forventninger til regjeringens nye storsatsing.

– Det blir et område som skal støtte teknologier som er litt tidlige ennå, og se på hvem som er riktig å satse på. For vår del er det viktig å ha noen som kan finansiere det som gardbrukerne sjøl ikke greier.

Han tror bøndene vil legge om til mer grønt landbruk, men at det kan være vanskelig på grunn av tøff økonomi.

– Evnen på hver gard er kanskje ikke så stor, men jeg tror viljen er veldig stor.