Denne skolen var ny i 2012, nå er den allerede for liten

På splitter nye Hadeland videregående skole er det flere elever som ikke har eget klasserom, og det må kjøres dobbel spisepause fordi kantina ikke er stor nok.

Hadeland vgs

POPULÆR: Den nye skolen på Gran ble mer populær enn politikerne trodde. I dag preges skolen av plassproblemer.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Det er fullt overalt. Spesielt merkes det i idrettshallen, vi har rett og slett problemer med å få koordinert slik at alle klassene får kroppsøving, sier Torgeir Boldermo, assisterende rektor ved skolen.

Han forklarer at det også er problemer med plassen på yrkesfag, og i kantina.

– Vi har faktisk begynt å kjøre doble spisepauser. Det er ikke plass til at alle elevene har langfri samtidig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Torgeir Boldermo

NY GYMSAL: Assisterende rektor, Torgeir Boldermo, viser fram idrettshallen ved skolen. Det kan være opp mot 140 elever her samtidig, mens salen er dimensjonert for maks 90.

Foto: Rune Kalleberg

Justerte fra 950 til 850 elever

Den nye skolen på Gran på Hadeland er resultatet av tre videregående skoler som har blitt til én. Den nye storskolen var opprinnelig dimensjonert for 950 elever, men antallet ble nedjustert til 850 i et vedtak i Fylkestinget i 2008.

I høst startet 935 elever ved skolen.

– Det var en diskusjon den gangen mellom politikerne, hva som hva var elevgrunnlaget for skolen. I årene før var det flere elever som søkte seg til nabofylket, men etter den nye skolen åpnet var tendensen at de gjerne ville gå på den nye, fine skolen, sier daværende prosjektleder for Hadeland videregående skole, Jan-Erik Langen.

Han forteller at det var en diskusjon om økonomien, og at det var snakk om mange millioner kroner, som det alltid er ved store byggeprosjekter.

– Man var interessert i å bygge en skole som hadde riktig størrelse, slik at det ikke ble brukt unødvendige kroner. I ettertid ser man jo at når det ble flere elever skulle man bygget større. Det er alltid lurt å bygge nok med en gang, det er dyrere å bygge på seinere. Men det var et tema om man skulle gå for eller 950 eller 850 elever, minnes Langen.

Prognoser fra SSB

Per Kristian Lindahl, var prosjektleder for byggesaken rundt Hadeland videregående skole. Han sier at dimensjoneringen ble gjort ut fra prognoser fra Statistisk sentralbyrå.

– Prognosene den gang viste en nedgang i fødselstallene, forklarer han.

– Det var rett og slett den tilgangen på data vi hadde. Så da var det ikke godt å gjøre noe annet.

Fylkesopplæringssjef Inge Myklebust ble ansatt i stillingen etter at vedtaket om Hadeland vgs. ble gjort, og han innrømmer at plassproblemene på skolen er prekære.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fylkesopplæringssjef i Oppland, Inge Myklebust.

VIL LEGGE TIL RETTE: Fylkesopplæringssjef i Oppland, Inge Myklebust, sier at de gjerne vil legge til rette slik at elever som ønsker å gå på Hadeland Vgs, får det.

Foto: Dag Kessel

– Situasjonen på Gran er sprengt, vi har for mange elever. Det er helt på grensa, vi kan ikke ha det slik i framtida. Men vil gjerne rigge et tilbud på Gran som gjør skolen i stand til å ta imot de elevene som vil gå der. Hvis det blir flere elever neste år, må vi ha disponibelt areal tilgjengelig.

Han sier at det bygges en ny skole på Hønefoss, og at det tradisjonelt har vært slik at elever fra Jevnaker har søkt seg dit.

– Da den nye skolen på Gran ble åpnet, så vi at Jevnaker-elevene søkte seg dit. Det ser vi på som positivt, men vi kan ikke garantere at det blir slik i framtida. Samtidig skal vi sikre at de elevene som ønsker å gå på Gran skal ha muligheten til det, sier han.

Må lete etter ledige rom

På Hadeland videregående må elever og lærere tilpasse seg så godt de kan, inntil det blir større arealer tilgjengelig. Anne Berit Kristensen er leder for tilrettelagt undervisning ved skolen, og hun sier at flere av elevene med spesielle behov ikke har fått sitt eget klasserom enda.

– Heldigvis har vi fått leie lokalene til Gran Idrettslag, som ligger i bygget. Men fortsatt er det elever som ikke har sitt faste baserom, situasjonen for dem er at de ofte må vandre rundt og lete etter en ledig plass.

Kristensen sier at den uforutsigbare situasjonen er alt annet enn det disse elevene trenger.

– De trenger faste rutiner for at hverdagen skal bli god for dem, så dette er ikke bra, sier hun.

Også andre elever ved skolen synes situasjonen er vanskelig. Tredjeklassingene på dramalinja har fått et grupperom på biblioteket som sitt faste klasserom.

– Vi skulle egentlig hatt klasserom på avdelingen, sier en av guttene i klassen.

– Det er sjelden plass til å sette seg ned å spise i kantina, det er veldig fullt her, sier ei jente.