Her flomsikrer de for 200 millioner

I 2018 var det katastrofale forhold i Skjåk.

Bekker og elver gikk over sine bredder. Folk var innestengt, evakuert, strømmen var borte og flere veger var stengt. Kommunene hadde satt krisestab.

Nærmere 100 personer var evakuert. Noen måtte vente et halvt år på å få komme hjem igjen.

Høstflommen kostet kommunen med 2000 innbyggere hele 40 millioner kroner.

– Det var kolossalt ødeleggende, sier ordfører i Skjåk, Edel Kveen (Sp).

Nå forsøker kommunen å unngå å ende opp under vann igjen. Men andre planlagte prosjekter i landet må vente.

Pengene strekker ikke til

NVE bruker nå 200 millioner kroner på å sikre kommunesenteret Bismo mot skadeflom.

– For oss er dette et veldig stort prosjekt, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

– Vi bygger 2,2 kilometer med flomvoll, tre pumpestasjoner og sikring av en sidebekk til Ottaelva. Hvor mange meter med rør det er, tør jeg ikke å gjette på, men det er mye. Vi skal ha en samlet kapasitet på 2 kubikk i sekundet, sier prosjektleder i NVE, Odd Arne Haarseth.

Det er en rekke slike prosjekter rundt om i landet med høy samfunnsnytte som kunne, og burde, vært gjennomført, sier Lund.

En rapport fra NVE i 2021 anslår at det vil koste rundt 85 milliarder kroner å sikre alle bygg i Norge mot skred og flom.

Bare i Gudbrandsdalen er det planlagt flomsikringstiltak for over 800 millioner kroner, men NVE har kun rundt 300 millioner i året til å bruke på flom- og skredsikring.

Nå som drøye 200 millioner kroner av disse brukes til å sikre kommunesenteret i Skjåk, må de aller fleste andre planlagte prosjekter vente.

– Hvor mye av fellesskapets ressurser en vil bruke på å sikre mot flom og skred er på slutten av dagen en politisk prioritering, sier Lund.

Betyr alt for Skjåk

Ordfører i Skjåk, Edel Kveen, mener regjeringen bruker for lite penger på flomsikring.

– Nasjonalt må det løyves mer, så vi kan forebygge i stedet for å reparere. Og vi er i dialog om fordelingen av egenandeler, sier Kveen.

Hun mener flom koster små kommuner veldig dyrt. Men hun er glad for at de har kommet såpass fort i gang med sikring i Skjåk.

– Alle boligområder, skoler, barnehagen, legesenter og industrien vår ligger i sentrum. I industriområdet har ikke det vært noen utvikling. Vi kan ikke bygge på noe før flomvoll er på plass. Så dette betyr egentlig alt for oss sier Kveen.

– Penger er ikke alt

Statssekretær i Arbeiderpartiet, Elisabeth Sæther, erkjenner at det kommer til å bli et enda større behov for forebygging mot flom i tiden som kommer.

– Vi bruker betydelige midler fordi det er et veldig viktig område. I dag får NVE om lag 500 millioner til forebygging mot flom og skred. De siste årene har de ikke brukt opp potten, sier hun.

Men hun mener det ikke bare handler om penger og finansiering.

– Det er vel så viktig å sikre at vi har et godt planleggingsverktøy for å se hvordan vi skal bruke arealene våre fremover.

– Jeg har inntrykk av at veldig mange kommuner har fått enda større bevissthet om hvordan de kan bidra til forebygging mot flom og skred gjennom planlegging og arealbruk i egen kommune, sier Sæther.