Satellitt fanger opp bakterier før de når badestrendene

Du kan ikke se den. Men den ser oss. Satellitten som overvåker Mjøsa og tar bilder av innsjøen hver dag.

Professor ved NTNU på Gjøvik, Jon Yngve Hardeberg studerer det første bildet de har fått inn med stor nysgjerrighet.

Hver piksel i bildet inneholder massevis av informasjon, forklarer han.

– Det vi håper å få til, er å kunne kjenne igjen signaturen til algene hvis de kommer. Hvis det skjer noe vil vi se på dataene som ligger bak at oi; her er det noe som skjer.

Regn + varme = fare

Det er viktig å følge situasjonen i Norges største innsjø.

De siste årene har det vært flere store oppblomstringer av blågrønnalger, det vil si cyanobakterier. Disse kan være giftige og gjøre folk sjuke. I fjor var det så mye at flere av kommunene rundt Mjøsa måtte forby bading.

Nå er forskerne spente. Etter mye kraftig nedbør og påfølgende varmt vær, kan det være fare på ferde igjen.

– Ja, det passer med hypotesen vi har hatt om at slikt vær vil være gunstig for disse cyanobakteriene, så vi er litt spente på om vi får en oppblomstring nå, sier Jan-Erik Thrane i Norsk institutt for vannforskning.

Wenche Engeskaug og ungene hun har med seg på stranda i Brumunddal storkoser seg i vannet og husker med gru hvordan de blågrønne algene ødela badegleden i fjor.

– Det var ikke hyggelig å gå ut i vannet. Det lå en grønn hinne i hele vannkanten. Jeg var skeptisk da, sier Engeskaug.

Hun er glad for overvåkingen og tenker det gir folk bedre mulighet til å ta sine forholdsregler.

Tidlig varsling

Målet er nettopp å kunne oppdage bakteriene før de når strandkanten og folk blir sjuke eller får allergiske reaksjoner.

Satellitten vil sveve rundt og ta bilder av Mjøsa to-tre ganger i døgnet.

Mens tradisjonell vannovervåking gjerne innebærer å ta stikkprøver på enkelte steder, vil satellitten gi dem bilder av hele innsjøen.

– Nå har vi en beredskap og er klare til å dra ut og ta ekstra prøver av både vannkvalitet og disse algene, sier forsker og prosjektleder i NIVA, Jan-Erik Thrane.

Da kan de sette i gang tiltak og varsle kommuner, befolkningen og andre berørte på et tidlig tidspunkt.

Teknologi i verdensklasse

«Oppdrag Mjøsa» består av flere prosjekter og mange samarbeidspartnere.

Satellittovervåkingen av algesituasjonen er i startfasen og der er det NIVA og teknologiekspertene på NTNU i Trondheim og Gjøvik som jobber sammen.

Satellitten er NTNU-teknologi fra a til å, og den kan kontrolleres til å hente data akkurat der de ønsker å se.

– Vi ser på alger ved hjelp av satellitt. Etter det vi vet er det første gang man gjør dette i Norge, sier professor Jørn Wroldsen.

Bildene som blir hentet inn skal analyseres av eksperter på NTNU på Gjøvik.

– Fargelaboratoriet å Gjøvik har opparbeidet seg internasjonal kompetanse på analysere hyperspektrale bilder, så de som er involvert i dette på Gjøvik er det beste i landet, kanskje i verden, på å gjøre sånne ting, sier Wroldsen.

Nå håper forskerne på mye finvær. Hvis det er skyet vil de ikke kunne se noe på bildene.

Jan-Erik Thrane i NIVA synes samarbeidet er spennende og viktig for framtida.

– Jeg har forhåpninger til at prosjektet bidrar til å utvikle metodikken for overvåkingen av Mjøsa i framtida.

Han håper det vil styrke datagrunnlaget i en større skala og gi oversikt over hele innsjøen.