Fra rønne til palass

Gjennom hundrevis av år har det vesle huset med hjerte i døra vært stedet for trengende. Og en utvei for rømlinger.

Gammel koiedo i Trysil og ny "gulldo" på Senja

GAMMEL OG NY: Utedoen til venstre er fortsatt i bruk i Styggberget i Trysil. Til høyre er «Gulldoen» i Ersfjord ytterst på Senja i Troms. Den er 11 kvadratmeter og kostet 3,75 millioner kroner.

Foto: Roar Vingelsgaard
Ingen annen nordmann har trolig besøkt flere utedoer enn Roar Vingelsgaard de siste åra. Tryslingen har vært innom alle landets fylker med kamera og notatblokk for å samle inn stoff til boka Norske utedoer.

Både krigsfanger og en svensk konge har rømt ved å krabbe gjennom hullet i en utedo. Det skal ha vært på den måten Gustav Vasa kom seg unna og fikk grunnlagt den svenske nasjonalstaten.

Tryslingen Roar Vingelsgaard har funnet utrolige historier og stor spennvidde i både størrelse og utforming, når han har besøkt utedoer i alle landets fylker med kamera og notatblokk for å samle inn stoff til boka Norske utedoer.

Den har han skrevet sammen med folkeminnegransker Thor Gotaas.

Utedo på ryggen

Den eldste utedoen fant de på Granavollen på Hadeland. Den er fra 1200-tallet.

– Den største vi vet om i Norge ble satt opp da man bygde et skip på Tromøya og mange arbeidere trengte et sted å gå. Det var hele 24 hull, og det tydet på et stort behov, sier Gotaas.

– Etter sigende pleide en av arbeiderne å spise matpakka på do, noe de andre stusset over.

Romslig utedo: Utedoen på storgarden Svennes på Biri i Gjøvik er en av Norges største på 21 kvadratm

ROMSLIG: Utedoen på storgården Svennes på Biri i Gjøvik er en av Norges største med trapp opp til barnesetene.

Foto: Roar Vingelsgaard

En utedo på 0,63 kvadratmeter er en av landets minste. Den sto ved Engeråa i Trysil sammen med ei fløterkoie.

Det sies at fløterne som brukte doen måtte være forsiktige når de gikk ut, så den ikke hang fast på ryggen.

Tørket seg med mose

Bare i en liten del av menneskehetens historie har man brukt doer. Navnet utedo forutsetter egentlig at det finnes en do innendørs.

Ordet ble ikke vanlig før i 1950-åra da stadig flere fikk WC eller bygde seg hytter med utedo.

I middelalderen skal folk ha brukt mose til å tørke seg bak. I Bergen er det funnet gamle rester etter mose i doene, og der skal det også ha vært egne mosesankere på 1300-tallet.

Mosebehovet for dotørking i Bergen på den tida var 19 tonn i året.

Typisk norsk

Mange tenker kanskje på kongefamilien når de tenker på utedoer. Tradisjonen med å henge opp bilder av de kongelige oppstod etter unionsoppløsningen i 1905.

Under 2. verdenskrig var det mange som hadde bilde av kongen, kronprins Olav eller kongeparet.

Utedo med bilde av to konger

KONGEBILDER: Utedoen ved Bentsens hus i Kristiansand er en av mange utedoer landet over med bilder av kongefamilien på veggene.

Foto: Roar Vingelsgaard

– Det var sånn at folk ofte brukte ukeblader til å tørke seg med, og der var det ofte bilder av kongefamilien. De ville jo ikke tørke seg bak med bilde av Kongen, derfor hang de det på veggen, forteller Gotaas.

Han synes det er en artig tradisjon som er spesiell for Norge, og det var for å hedre Kongen.

– Dreit på Quisling

Bildene av Kongen ble også brukt som inspirasjon under krigen. Tyskerne var redde for smitte, så tyske soldater fikk beskjed om å unngå norske doer fordi nordmenn ble sett på som litt urenslige av tyskerne. Derfor kunne folk henge opp bilde av Kongen.

– Noen hang opp bilder av NS-føreren Vidkun Quisling under dasslokket, for da dreit de på Quisling. Hvis de var mot NS, så kunne de skitne ham til med å gå på do, gliser Thor Gotaas.

Rømte gjennom utedoen

Det er mange eksempler på at folk rømte fra tyskerne gjennom utedoer under krigen.

– I Trysil var det to fanger som spurte om å få gå på do. De hoppet ned i dassen, kravlet ut og løp til skogs i snøen mens tyskerne skjøt vilt etter dem uten å treffe. De kom seg til Enberget og rømte til Sverige, sier Gotaas.

Han forteller at fangevokterne etter hvert måtte begynne å tette igjen dohullene fordi det var et kjent sted å rømme. Da måtte de i stedet lage ambulerende doer, så fangene fikk gjort fra seg.

Utedo reddet svensk konge?

– Da svenske Gustav Vasa prøvde å ta over makta i Sverige, ble han tatt til fange på en gård i Norge. Mens de ventet på folk som skulle frakte ham tilbake, rømte han i løpet av natta gjennom hullet på utedoen og grunnla den svenske nasjonalstaten.

Uten den utedoen hadde Sverige kanskje aldri blitt en nasjonalstat i 1520, sier folkeminnegransker Thor Gotaas.

Utedoene lever videre

I 1970 var det fortsatt over sju tusen doer uten vann i Oslo. På 1990-tallet fantes det fortsatt utedoer i Oslo sentrum, mest i slitte bygårder i Vika og gamlebyen. I Trondheim i 1998 manglet 253 husstander vannklosett.

I dag lever utedoen videre i hovedsak på hytter og ved fritidshus.

Vakker utedo: Karianne Tellefsen bor på Frikstad utenfor Kristiansand og har en av landets mest fin

VAKKER UTEDO: Karianne Tellefsen bor på Frikstad utenfor Kristiansand og har en av landets mest pyntede utedoer. Den er nesten for fin til å brukes.

Foto: Karianne Tellefsen

Blir utedoene aldri borte?

– Den Norske Turistforening har omkring fem hundre utedoer på mange av de ubetjente og selvbetjente hyttene rundt om i Norge. Samtidig har det kommet nye typer vannfrie doer, med kompostering og effektiv gjenbruk. De selges som del av et miljøkonsept og er rensligere enn tidligere løsninger, sier Roar Vingelsgaard