Denne klassen er unik – nå kan den forsvinne

Etter kun ett år kan Norges grønneste skole bli lagt ned.

Ingeborg Baarstad, Aksel Bergville Andresen, Hedda Husfloen, Aniwat Hokkhuntod og Haaken Westgård utenfor den videregående skolen på Koppang.

HELE SKOLEN: Ingeborg Baarstad, Aksel Bergville Andresen, Hedda Husfloen, Aniwat Hokkhuntod og Haaken Westgård vet ikke om de får fullført videregående på Norges natur- og økologigymnas som planlagt.

Foto: Anne Næsheim / NRK

På det vesle stedet Koppang i Østerdalen ligger det en skole som det ikke finnes maken til i Norge.

Selve skolen er en stor gul bygning med plass til over nitti. Men det går bare fem elever her.

Aksel Andresen er elev ved Norges natur- og økologigymnas på Koppang.

ELEV: Aksel Andresen drømmer om å bli marinbiolog.

Foto: Anne Næsheim / NRK

De er de første i landet som i fjor høst starta på Norges natur- og økologigymnas. Her skulle de ha fullført videregående, men etter bare ett år kan det hele være over.

– Det er utrolig leit. Jeg begynte her fordi jeg tror kunnskap om natur og miljø blir viktig uansett hvilken jobb jeg får i fremtida sier Aksel Andreasen.

Mener Norge trenger mer grønn kunnskap

Skolen ligger idyllisk til noen kilometer fra sentrum med skog på alle kanter. Helt frem til for tre år siden var dette en offentlig videregående skole. Men på grunn av for få elever ble skolen lagt ned.

Det var da Kristin Evensen Mathiesen fikk ideen om å starte noe helt nytt. En videregående skole ulik alle andre med et gjennomført grønt fokus.

Kristin Evensen Mathiesen

REKTOR: Kristin Evensen Mathiesen

Foto: Anne Næsheim / NRK

– Vi jobber med de store spørsmåla som hele verden sliter med. Som klimaendringer, biologisk mangfold og bærekraft. Fremtida trenger ungdommer med denne kunnskapen. Norge trenger det, sier Mathiesen.

Hun er nå er rektor på den nye skolen. Skolen er unik på den måten at det er den eneste i landet som gir studiekompetanse og samtidig mulighet til å spesialisere seg i fag innenfor natur og økologi.

Bråstopp

Med hjelp fra kommunen, private aksjonærer og lokalt næringsliv ble privatskolen etablert. Men nå er det bråstopp.

Skolen mangler 7 millioner kroner for å kunne drive videre og rektor vet ikke hvor hun skal hente pengene. Banken har avslått lånesøknaden og sponsorene uteblir.

– Til vår store skuffelse er det ingen drahjelp å snakke om fra offentlig hold. Satsingen vår risikerer å kveles ved fødselen om vi ikke blir hørt, sier rektoren.

Ordfører i Stor-Elvdal , Even Moen, synes det er viktig å beholde skolen i kommunen, men har ikke 7 millioner å gi bort.

– Skolen er både spesiell og fremtidsretta og vi har bidratt mye i oppstarten. Men så mye penger har vi ikke, sier han.

Nær tredobling av søkere til høsten

I Østerdalen ligger snøen lenge, men i dag skinner sola og det er vår i lufta. De fem elevene er ute i skogen og prøver ut en ny forskningsmetode for å kartlegge biologisk mangfold.

De har blitt en sammensveisa gjeng.

Ingeborg Baarstad, Aksel Bergville Andresen studerer en maurtue.

GLAD I NATUR: Ingeborg og Aksel valgte skolen fordi de liker å være ute i naturen og tror grønn kunnskap gir dem jobb i fremtida.

Foto: Anne Næsheim / NRK

– Alle kjenner alle og det føles trygt. Men vi håper jo at vi blir flere til høsten, sier Ingeborg Baarstad.

Skolen har 13 nye søkere neste år. Det er nesten tre ganger så mange som da de startet, men det er ikke nok. For at det skal betale seg må de ha 30 elever hvert år.

Mathiesen mener søkertallet vil ta seg opp når skolen blir mer kjent.

– Det tar tid å bygge opp noe nytt. Når du ser engasjement som er blant unge for klima og bærekraft er jeg sikker på at vi får nok søkere, sier hun.

Aniwat Hokkhuntod studerer maur i et glass.

FORSKER: Det er igjen liv i maurtuene og Aniwat Hokkhuntod har fanga noen av dem på glass til en skoleoppgave.

Foto: Anne Næsheim / NRK

Nå ber rektoren politikerne om hjelp til å redde skolen.

– Vi har store forventninger til Venstre. De sier de vil satse på miljø og klima og har både kunnskapsministeren og miljøministeren, sier Mathisen.

Er det en offentlig oppgave å redde en privat skole?

– Vi skal stå på egne ben, men først må vi få sjansen til å vise at vi er liv laga. Hvis man mener noe med å skape et bærekraftig samfunn og det grønne skiftet, må politikerne vise handlekraft når initiativet er der, sier Mathisesen.

Grønn støtte – men ingen penger

Skolen får i dag 100.000 kroner i støtte fra staten for hver elev som går der. Kunnskapsdepartementet opplyser at det ikke finnes noen tilskuddsordninger utover dette.

– Kunnskapsdepartementet har ingen tilskuddsordninger med mulighet til å finansiere Norges natur- og økologigymnas særskilt utover den ordinære tilskuddsordningen.

Fungerende leder i miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, er ikke fornøyd med svaret.

– Vi trenger flere utdanningstilbud med fokus på natur og økologi, ikke færre, og elevene fortjener å få fullføre den utdanningen de har startet på. Jeg håper virkelig at regjeringen kan finne en løsning for dette tilbudet, sier han.

I skole- og klimapartiet Venstre er det ingen av dem med makt til å påvirke saken som vil kommentere den overfor NRK – verken kunnskapsminister Guri Melby eller lederen av energi- og klimakomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth.

Søkt seg til andre skoler

Det er to måneder til sommerferie og 16-åringene synes det er både leit og rart at de kanskje ikke ses igjen til høsten.

Haaken Westgård og Hedda Husfloen studerer skogterrenget ved Norges natur- og økologigymnas på Koppang.

MYE UTE: Skolen ligger i landets største skogfylke og skogen blir ofte brukt som klasserom.

Foto: Anne Næsheim / NRK

De sier de ikke prøver å tenke så mye på det. Men de tør ikke stole på at det blir et nytt skoleår. Samtlige har allerede søkt seg til andre skoler i fylket og da splittes gjengen.

– Vi håper i det lengste det blir skole her. Vi har lyst til å fullføre videregående på Koppang, sier Ingeborg.