Kjendisulven har fått seg ny tispe

Elgåulven ble rikskjendis etter den dukka opp i Engerdal høsten 2019 og gjorde stor skade i reinflokken.

Det viste seg nemlig at den hadde finsk-russiske gener. Det var viktig for den skandinaviske ulvestammen.

To ganger er den bedøvd og flytta til andre steder for å unngå å skyte den.

I fjor fikk den seks valper med tispa den ble flytta sammen med fra Østerdalen til Østfold.

I vinter fant han seg trolig ei ny tispe. Ingen vet sikkert om det har ført til nytt valpekull i sommer.

Valper fra kjendisulven regnes som så genetisk viktige at det kan blir vanskelig å skyte dem.

Det bekymrer Erling Aas-Eng som har rovdyr som fagområde i Norges Bondelag.

– Jeg forventer at det blir gitt mulighet til skadefelling hvis de gjør skade på beitedyr, sier han.

Like verdifulle som faren

Mens noen har jublet over den genetisk viktige hannulven som dukket opp i Norge for tre år siden, har den skapt stor frustrasjon hos andre.

Norge har siden 2012 hatt samarbeid med Sverige om å ta vare på ulv som har friske gener som kan komme inn i den Sør-Skandinaviske ulvestammen.

Innavl kan føre til sjukdom og død hos arten som fortsatt regnes som utrydningstrua.

Så da en ulv med finsk-russiske gener dukka opp mente myndighetene at den måtte skjermes. Målet var at den skulle finne ei tispe og få valper.

Det gjorde den i Forsvarets skytefelt i Åmot i Østerdalen.

Det var fare for at paret skulle skade beitedyr der.

I tillegg skulle det være lisensjakt i området.

Derfor ble Elgåulven og tispa flytta til Aurskog-Høland.

Der fikk de i fjor sommer seks valper i det som nå kalles Setten-reviret.

– Settenvalpene er regnet som genetisk verdifulle, sier seksjonsleder i Miljødirektoratet Knut Morten Vangen.

Skal unngå felling

Ulver som blir regna som genetisk verdifulle skal, så langt det er mulig, unntas fra skadefelling og lisensfelling.

– Det er et klart mål om å unngå at de felles på lisensfelling, sier Vangen.

Fjorårsvalpene er ikke merket med GPS, så ingen har oversikt over om de fortsatt holder til i reviret eller om de nå har vandret ut.

I februar ble en av dem påkjørt og drept i Eidskog. Ingen vet helt sikkert hvor de fem andre er.

Men forskerne har funnet ut at den verdifulle hannulven trolig har fått ny partner.

Siste registrering av tispa han fikk valper med i fjor er fra januar i år. Det viser oversikten til rovdata.

I februar ble det registrert ei ny voksen tispe i reviret som de tror er den nye ledertispa. Hun kommer fra Boksjø på svenskegrensa i Viken.

– Vi har ingen informasjon om ynglestatus i dette reviret inneværende sesong, sier Knut Morten Vangen.

Men får de valper i sommer blir det enda mer spredning av det som betegnes som viktige gener.

Vil skyte ulv som kan drepe beitedyr

Når ulvevalpene har passert et år vandrer de ofte ut av flokken. At valpene til Elgåulven nå kan være på vandring bekymrer Erling Aas-Eng i Norges Bondelag.

For de kan trekke mot beiteprioriterte områder og gjøre skade der.

– Det kan bli utfordrende med de valpene her, sier Aas-Eng.

De regnes som like viktige som Elgåulven. Det er de som skal spre genene videre.

– Vi forutsetter at de blir tatt ut på vanlig måte som med annen type streifulv, sier Erling Aas-Eng.

Han sier det er på denne tiden av året mange slipper beitedyra sine ut. Det skjer samtidig som mange streifulver forlater flokken sin og er på vandring.

– Poenget er å få tatt ut ulv på et tidlig tidspunkt før den gjør skade, sier Aas-Eng.

Han forventer at dagens regjering ikke gjør det vanskelig å skyte ulv som gjør skade fordi de har så viktige gener.

Han påpeker også at det nå er flere ulver med disse genene som kan spres videre.

Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet sier genetisk status skal tillegges betydelig vekt ved vurdering om felling eller jakt.

– Det er likevel ikke til hinder for felling av slike individer der de samlede kriteriene for felling er oppfylt, og der andre tiltak er vurdert, sier han.