Norge tar imot flyktninger og pasienter fra Ukraina – dugnad i Engerdal

I første omgang har regjeringen har bestemt at det skal hentes 2500 ukrainske flyktninger fra Moldova etter at landet har bedt norske myndigheter om hjelp. Det skal også hentes hit 550 ukrainere som trenger behandling til norske sykehus.

Advarer mot private initiativ

– Vi skal hente inntil 5250 flyktninger til Norge, sa justisminister Emilie Enger Mehl.

Hun sa det er viktig at flyktningene hentes i kontrollerte former og at kaos ikke må brukes til å utnytte sårbare mennesker.

– Derfor fraråder vi private ordninger. Man risikerer å ta med seg folk hit som ikke vil oss vel, fortsatte hun.

Mehl sa kontrollene ved grensene skal intensiveres fordi det er vanskelig for flyktninger å vite hvem som er gode hjelpere.

– Det er flott at mange vil stille opp, men jeg ber nå alle som vil hjelpe om å gjøre det på andre måter enn å organisere transport til Norge, sa Mehl.

Justisministeren sa målet er å komme i gang så raskt som mulig, men kunne ikke si noe om når de første flyktningene kan være her i landet. Hittil er det registrert cirka 2600 ukrainske flyktninger i Norge. Men det reelle er høyere fordi det mange som ikke er registrert.

Tar imot pasienter

Helseminister Ingvild Kjerkol sa Norge vil bidra med helsehjelp og avlastning og at spesialisthelsetjenesten er klar til å bidra. Hun forklarte at pasienter fra Ukraina skal overføres til andre europeiske land.

– Vi skal hjelpe alvorlig syke pasienter, sa hun. Hun sa at flere kreftsyke barn og deres familier har fått et slikt tilbud.

I morgen sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ut anmodning til alle kommuner i landet om å bosette i alt 35.000 flyktninger i år.

– Kommunene spiller en nøkkelrolle i Norges håndtering av det store antallet flyktninger vi forventer at kommer fra Ukraina framover. Skal vi lykkes, er rask bosetting helt avgjørende, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn.

Dugnad i Engerdal

Det vrimler av folk på det nedlagte flyktningmottaket på Drevsjø i Engerdal kommune.

Der har det stått tomt siden i fjor høst da mottaket ble lagt ned etter 30 års drift.

I løpet av noen få dager skal bygda være klare til å ta imot barn og voksne som har flykta fra krigen i Ukraina.

– Det er fint å gjøre noe for folk som er i nød og har fått livet snudd på hodet, sier Sandra Vesterheim Risbakken.

Hun er en av flere ungdommer som bruker fritida si nå på å rydde, vaske og male for å gi de nye innbyggerne i bygda er hyggelig nytt hjem.

De gleder seg til å få nye naboer.

Og neste uke skal hele ungdomstrinnet på skolen, inkludert lærerne, bruke to hele skoledager på å jobbe mer for å få mottaket klart.

Det er nå avgjørende at alle kommuner kaster seg rundt og hjelper til.

Kaster seg rundt

På Drevsjø er det ikke bare folk fra bygda som nå står på sent og tidlig. Folk fra hele kommunen innbyggere vil være med og hjelpe til.

– Det er viktig å stille opp for mennesker som ikke er så heldig som oss, sier Siv Inger Lillestu mens hun vasker hyllene i kjøkkenskapet.

Både hun og Liv Kveen er med på rundvask av mottaket. De brukte ikke lang tid på å melde seg på dugnaden.

For de har savnet å ha et flyktningmottak i bygda.

– Det gjorde oss til et rikere samfunn, sier Lillestu.

Da mottaket ble nedlagt av UDI mistet kommunen med 1300 innbyggere ikke bare 26 kjærkomne arbeidsplasser. De mistet også det flerkulturelle samspillet.

Beboerne på mottaket utgjorde 10 prosent av befolkningen. Nå håper Siv Inger Lillestu det blir det blir liv igjen i bygda.

Og kanskje det er håp om å kunne stille fulle fotballag igjen.

Møbler fra hyttefolket

Utenfor bygget kjører biler med tilhengerne til og fra. I en av dem er det masse møbler fra ei hytte i Fageråsen i Trysil.

– Det er så rørende å se hvordan folk stiller opp, sier Ingun Sømoen. Hun er leder i frivillighetssentralen i Engerdal.

Da det ble klart at mottaket skulle ta imot Ukrainske flyktninger var de raske med å etterlyse både møbler og folk til å gjøre mottaket klart på noen få dager.

Nå settes det opp arbeidslag som jobber fra tidlig om morgenen til sent på kvelden for å få alt på plass.

– Det er en utfordring for oss å bli klare. Men det er stor ståpåvilje i samfunnet vårt, sier ordfører i Engerdal Line Storsnes.

Det er kommunen som skal drifte mottaket nå etter at de i fjor kjøpte bygget av UDI. Nettopp for å kunne starte opp igjen hvis det var behov.

Ordføreren mener at Engerdal kommune sin største styrke er at de har erfaring og kompetanse på å ta imot flyktninger etter 30 års mottaksdrift.

Har noen utfordringer

Selv om mange kommuner sier ja til å ta imot flyktninger kan det by på noen utfordringer.

Engerdal kommune må skaffe folk til å jobbe der. De som jobbet på mottaket i fjor har fått andre jobber.

– Det jobbes hardt med å frigjøre de som har jobbet her før, sier Storsnes.

De har allerede noen som er klare til å trå til, men de trenger flere.

Ved Engerdal barne- og ungdomsskole, som ligger noen mil sør for Drevsjø, gjøres det også forberedelser.

Skolen med 92 elever får snart mellom 60 og 70 nye klassekamerater.

– Ukraina er et daglig tema på skolen. Det blir en endring i elevenes skolehverdag så det er viktig å forberede dem på det, sier Ingeborg Frank.

Hun er skolefaglig rådgiver. Etter at flyktningmottaket ble lagt ned er bemanninga omorganisert. Nå bygger de det opp igjen.

– Vi har jo lang kompetanse på å ta imot flyktninger, så vi føler oss ikke så dårlig rusta, sier hun.

Siden alle flyktningbarn har rett til skole er hun heller ikke så bekymra for økonomien i den lille kommunen. For det utløser ekstra midler.

Sjøl om det er en liten kommune har de innbyggere som snakker russisk og ukrainsk. I tillegg har de gode rutiner på å bruke tolk fra de drev mottak tidligere.

– Vi håper også å kunne fange opp voksne ressurspersoner blant flyktningene, sier hun.

Kommunen har fått på plass noen nye lærere, men trenger egentlig flere.

– Så hvis noen føler seg kallet er de hjertelig velkommen til å ta kontakt, sier Ingeborg Frank.