Niels (47) kan bli den første nordmannen i verdensrommet

Over 23 000 personer søkte til fristen som gikk ut i juni, med håp om bli sendt til månen gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen.

Nå et halvt år senere står rundt 1000 igjen. En av de er Niels Mykleby fra Åmot i Østerdalen.

Det å bli plukket ut blant de 5 prosent mest kvalifiserte for jobben er stort for han.

– Jeg er i en lykkerus akkurat nå, jeg svever litt fortsatt, sier Mykleby.

Mot slutten av november reiser han til Tyskland, for neste kvalifiseringsrunde. Der blir det lange dager med tester som skal sette psyken hans på prøve.

– Det blir nok ikke en langweekend med juleshopping. Det blir vel snakk om hvor lenge de kan pine en østerdøl før han får lyst til å dra hjem. Jeg skal nok få kjørt meg litt.

• Jorden har i løpet av de siste to årene begynt å spinne fortere. Det betyr at hvert døgn blir kortere. Forskerne vet ikke hvorfor.

Bygdegutten som trives i lufta

Men lysten for lykkes, er større enn frykten for å mislykkes.

– Siden jeg var bitte liten har jeg vært interessert i alt som surrer og går i lufta, og tittet lengselsfullt opp på himmelen hver gang et fly fløy forbi.

Allerede som 14-åring tok sitt første flysertifikat.

To år senere flyttet han fra den lille bygda Deset i Åmot til England, og startet på prestisjeskolen Oxford.

– Det var en boost for min del. Man ble bråfort voksen når man gikk på en skole med høy konkurranse og studenter fra hele verden.

Men til tross for høy konkurranse gikk det bra for Niels. Han fullførte skolen med det beste resultatet på sitt trinn.

Derfra var mulighetene mange.

Planen var egentlig å bli pilot, men den veien var usikker.

– På denne tida pekte arbeidsmarkedet for piloter og alt som hadde med det å gjøre nedover. Jeg er jo litt kontrollfreak, og liker å vite hva som venter meg.

Valget falt derfor på medisin.

Han la allikevel ikke interessen for luftfart helt på hylla. I studietida hoppet han mye fallskjerm sammen med lillebroren sin.

Senere har han tatt sertifikat i både natthopping og oksygenhopping fra store høyder, og har dykkerlappen.

Da han var ferdig med medisinstudiet gikk veien videre inn i militæret, som lege for fallskjermjegerne og forsvarets spesialkommando.

Men på tross av et liv med mye fart og spenning, beskriver ikke østerdølen seg som spesielt spenningsøkende.

– Jeg er egentlig ganske pysete når det kommer til farlige ting, men jeg føler meg trygg i lufta. I motsetning til mange andre som er livredde i lufta, så føler jeg at lufta forstår jeg meg på, og det er ganske forutsigbart.

På tide med en norsk astronaut

Det har både vært en svensk og en dansk astronaut. Romentusiast Hallvard Sandberg mener det er på tide at Norge også blir representert i verdensrommet.

– Det er jo stort da, når vi har nordmenn som nærmer seg det å kunne komme ut i rommet. Det er på tide, sier Sandberg.

For 30 år siden var fysiker Gaute Einevoll nære målet å bli norske astronauten, men han ble slått ut på målstreken av svenske Christer Fuglesang.

Sandberg tror at sjansen er stor for at ESA velger ut en nordmann denne gangen.

– Vi er flink gutt i klassen i den europeiske romfartsorganisasjonen. Men enda blant de få som ikke har fått en astronaut. Men det skal ikke forundre meg om det i denne gruppen blir valgt ut en nordmann. Og det er gøy!

• Skuespilleren Yulia Peresild blir den første filmstjernen i verdensrommet.

Trangt nåløye

Det å bli plukket ut som astronaut i dag, krever andre ferdigheter enn det har gjort tidligere. I romfartens barndom, hadde astronautene stort sett militærbakgrunn, og var testpiloter.

Nå er kravet å en mastergrad i naturvitenskapelig retning eller medisin.

– Det er fordi astronautene skal bidra til eksperimenter og forsking. Derfor er akademisk utdannelse vel så viktig som å være testpilot.

Det forklarer delegat for bemannet romfart og utforsking i ESA, Arvid Bertheau Johannessen.

– Man ser etter ganske sammensatte personligheter, men styrker på veldig mange områder. Det sier seg selv at det er en del som faller av underveis. Det er et trangt nåløye, sier Johannessen.

«Burde de ikke egentlig sende en voksen»

Ut av de rundt 1000 personene som nå har kommet videre, skal det til slutt stå igjen fire til seks hovedastronauter. I tillegg skal ESA ha med seg et reservelag på inntil 20 astronauter.

Selv om lykkerusen ikke har lagt seg enda, kjenner Niels på presset.

– Jeg blir litt skremt for å bli vist en så høy grad av tillit. Det er litt skummelt, for jeg er i utgangspunktet en litt uhøytidelig fyr, sier Mykleby.

Det er først ved utgangen av 2022 at ESA vil stå klare med et helt nytt lag med astronauter.

– En kamerat sa til meg «artig det der Niels, men burde de ikke egentlig sende en voksen», ler han.