Utmarka er Norge, vil mange påstå. Men hva er det egentlig vi snakker om her?
Jo - det er altså alt landareal som ikke er bygget ned (eller ut), med hus, veger, parkeringsplasser eller jorder.
Det er skog og fjell, hei og myr. Norsk natur, med andre ord.
For første gang siden 1977 er det regnet på hvilke verdier som ligger i dette arealet.
Forskerne kom fram til en samlet verdi på rundt 6 milliarder kroner.
Mål: Finne verdiene i utmarka
Målet med disse utregningene og kartleggingene, var å finne ut hva slags verdiskapning som skjer i utmarka. Hvor er verdiene, og hvordan kan de tas i bruk?
– Det er mye diskusjoner om utmarka i Norge. Vi syntes det var på tide med en helhetlig tilnærming, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør ved Landbruksdirektoratet.
Han sier at det er et økonomisk anslag for verdiene som finnes i utmarka.
– I Hurdalsplattformen står det at man ønsker å øke norsk selvforsyningsgrad på norske landbruksmatvarer med opp mot femti prosent. Da blir utmarka viktig, sier Rolfsen.
ETTERSPURTE RAPPORT: Jørn Rolfsen, adm.dir. ved Landbruksdirektoratet.
Foto: Torbjørn TandbergDet er direktoratet som har bestilt rapporten, som er laget av forskere på Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi.
De har regnet på betydningen av blant annet:
- skogbruk
- utmarksbeite
- reindrift
- jakt og fiske
- eierskap i utmarka
- klimaeffekter
- konflikter i utmarka
Tirsdag blir rapporten presentert for landbruksminister Sandra Borch, alle landets statsforvaltere, og en rekke andre personer innenfor embetsverket.
- Fikk du med deg saken om de mystiske steinblokkene i Valdres?
Verdien skapt av planter
Redaktøren for rapporten er forskningsleder ved Nibio, Geir-Harald Strand. Han sier at før de gikk i gang med arbeidet, måtte de sette noen grenser for hva de skulle regne på.
De satte en grense ved de verdiene som er skapt av planter og trær som lever i utmarka, og det som igjen lever av disse plantene, for eksempel dyr på beite (såkalt fotosyntesebasert verdiskapning).
BEITEGRANSKING: En viktig del av rapporten handler om hvor store verdier som ligger i utmarksbeitet i Norge. Her gransker Geir Harald Strand beiter i Tolga i Østerdalen.
Foto: Geir Harald Strand / NibioDe satte også noen grenser på hvordan de skulle regne ut prisen på det som blir skapt i utmarka.
– Vi har regna på råvarepriser - før råvaren er levert videre til fabrikk eller annen videreforedling. For eksempel har vi regnet på tømmeret og skogen, men ikke hva som skjer av verdiøkning når tømmeret er levert videre til sagbruket, sier han.
Flere overraskelser dukka opp
De to store bolkene i rapporten er skog og utmarksbeite. Men også mindre næringer er tatt med, for eksempel honningproduksjon i utmark.
Her fikk de seg en liten overraskelse, for så mye som halvparten av norsk honning kan komme fra utmarka.
LYNGHONNING: Når biene samler nektar fra lyng, får man den en sterk og fyldig karakteristisk smak.
Foto: Sissel Brunstad / NRKOgså innenfor den større bolken utmarksbeite, fikk forskerne seg noen overraskelser.
Blant annet regnet de på hvor mye to millioner sau, en god del kyr, geiter og noen hester beiter i løpet av noen sommeruker i skog og fjell.
– Vi har regnet på hva det vil koste om denne maten skal erstattes av kraftfôr. Hvert år spiser husdyra fôr for en milliard kroner mens de går på beite i utmarka, sier Strand.
TIL SETERS: Kyr på veg til beite ved setra. Forskerne har nå regnet på hvor mye det hadde kostet dersom dette foret skulle vært kjøpt inn (som kraftfor).
Foto: Helena Heimer Rognstad / NRKIfølge rapporten utgjør det fôret husdyra spiser på sommerbeite, bare en tredjedel av kapasiteten i norsk utmark.
– Nå er det nok hverken fjøskapasitet eller marked for å mangedoble kjøttproduksjonen, men resultatet viser at det er fullt mulig å ta i bruk mer av utmarka. Det kan å erstatte noe av den produksjonen som i dag er basert på kraftfôr, forklarer Strand.
- Finnes det gull i Norge? Oh yeah!
Hvor mye utmark er eid av døde personer?
En siste «greie» som overrasket forskerne, var da de skulle skaffe seg en oversikt over eierskap i utmarka.
De tok utgangspunkt i matrikkelen og eiendomsregistre.
Det viste seg imidlertid at dette ikke gav et helhetlig bilde, fordi deler av utmarka ikke er målt opp og registreringene for øvrig kan være mangelfulle.
– Det betyr ikke at det ikke er noen som eier utmarka, eller at man er ukjent med hvem som eier den. Men denne informasjonen finnes ikke nødvendigvis digitalt, tvert i mot er det lagret i skuffer og skap og arkiver. Så det er vanskelig å lage så god statistikk over eierskapet i utmark, som vi kunne ønske.
Dermed stilte forskerne seg et nytt spørsmål: «Hvor stor del av utmarka er eid av døde personer?»
– Det klarte vi ikke å finne ut av på den tiden vi hadde til rådighet. Men det er et interessant felt å se på hvor mye som ligger i bo som ikke er gjort opp, sier Strand.
Det er mer i naturen enn utmark. Her er fem ting du ikke visste om elgen:
