Gikk løs på kulturminne med gravemaskin: Må betale bot på 100.000

Nettselskapet gravde ned en strømstolpe i en jernaldergrav i Gjøvik. Nå er de dømt i saken.

Strømstolpe på jernaldergrav.

PÅ KULTURMINNE: Som ledd i vedlikehold av strømnettet, satte Etna Nett AS opp en ny kraftstolpe på denne gravrøysen for to år siden. Gravrøysen er merket av på kart med oversikt over kulturminner, men kartet ble ikke sjekket av strømselskapet da den nye kraftstolpen ble satt opp. Dette må selskapet nå betale store summer for.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Det var i starten av 2019 at nettselskapet Etna Nett AS utførte et gravearbeid i Snertingdal i Gjøvik.

Selskapet skulle skifte ut en gammel strømstolpe fra 50- eller 60-tallet.

Men det viste seg at haugen stolpen sto på, er en gravrøys fra jernalderen.

Slike kulturminner er fredet. Selskapet hadde med andre ord ikke tillatelse til å grave der.

Strømstolpe.

BRUKTE GRAVEMASKIN: Gravrøysen ble registrert i 1988 i kulturminnedatabasen, og er ansett som et automatisk fredet kulturminne. Arbeidet med å sette opp en ny strømstolpe her ble gjort ved bruk av gravemaskin.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Sjekket ikke kartet

Strømselskapet er nå dømt for brudd på kulturminneloven.

Tom Ivar Knutsen er daglig leder i Etna Nett AS. Han forklarte i retten at de ikke visste at området var et fredet kulturminne.

Selskapet sjekket heller ikke kulturminnekartet. De tenkte at det ikke var nødvendig, da det allerede sto en stolpe der.

Strømstolpe.

FREDET: Gravrøysen er oppgitt å være rund, med en diameter på 5 meter og en høyde på 0,5 meter. Ifølge dommen var gravearbeidet begrenset til et område på omtrent en kvadratmeter og ca. 50-60 cm under bakkenivå.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Etna Nett AS erkjente straffskyld ved uaktsomhet, men syntes påtalemyndighetens påstand om 200.000 kroner i bot var i dyreste laget.

Saken gikk videre til tingretten, som landet på 30.000 kroner. Men det ble for billig, syntes lagmansretten, som anket.

Aktor la frem en påstand om bot som var i samsvar med forelegget. Etter fradrag for lang saksbehandlingstid landet lagmannsretten til slutt på 100.000 kroner.

  • I forbindelse med graving av fjernvarmeanlegg kom Ketil Persen over noe han stusset på:

Kulturminner av stor verdi

Anne Terese Engesveen er enhetsleder for arkeologi i Innlandet fylkeskommune. Det var de som anmeldte saken.

Hun forteller at de ønsker at strømselskapet har kontroll på kulturminnene der de bygger, og at de skal si ifra på forhånd ved utskiftinger eller endringer.

Formålet med vern av kulturminner er å hindre at viktig informasjon om kulturarv og identitet går tapt, står det i dommen.

– Norge er også forplikta til å ta vare på disse kulturminnene.

Anne Terese Engesveen.

STOR VERDI: Anne Terese Engesveen sier det er viktig at vi bevarer kulturminner. – Det er ikke bare vi arkeologene i fylket som setter pris på lokalhistorien, det er jo også lokale som setter pris på å vite at dette er i landskapet.

Foto: privat

– Det er jo vår felles kulturarv. Det er elementer som ligger igjen i landskapet fra dem som har vært her før oss. Når de ligger der kan vi forstå litt om hvordan landskapet har blitt brukt og om hvordan samfunnet har vært tidligere, sier hun.

Engesveen forteller at det i jernaldergraver, som den i Gjøvik, kan ligge flere personer gravlagt.

Arkeologen sier at en kan se for seg et helt landskap, som denne gravhaugen var en del av.

– Sannsynligvis er det bosettingsspor eller andre ting i nærheten. Ofte er det også noen kokegroper i nærområdet. De ble brukt til å tilberede mat. Vi ønsker at dette får ligge mest mulig i fred fremover, sier hun.

Gravrøys på Giske

GRAVRØYS: En gravrøys er en gravhaug utelukkende lagt opp av stein, i motsetning til de vanlige gravhauger som også er bygd av jord, grus og sand, ifølge SNL. Her undersøker arkeologer fra Universitetet i Bergen en gravrøys på Giske, der erosjon fra havet har fjernet halve gravrøysen. Bildet viser et tverrsnitt av graven i forkant, med et mulig gravkammer i midten og til høyre.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Ser alvorlig på saken

Advokat, Emma Isaksen.

NYE RUTINER: Isaksen forteller at nettselskapet har innført nye rutiner ved graving i områder der det er kulturminner.

Foto: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Forsvarer, Emma Isaksen sier til NRK at selskapet gjennom hele prosessen har tatt saken på største alvor.

– Etna Nett AS tar dommen til etterretning, og er fornøyd med at boten er fastsatt vesentlig lavere enn påtalemyndighetens påstand, sier hun.

Isaksen forteller at selskapet nå har sørget for å lage rutiner for å forhindre at liknende hendelser skal skje igjen.

Kartverket over kulturminner er lagt inn i selskapets eget kartverk, slik at det sjekkes ved ethvert inngrep i naturen.

Johan Petter Bærland

FORNØYD: Johan Petter Bærland Bærland mener det har skjedd en skjerpelse de senere åra, ikke bare for miljøkriminalitet generelt, men også for kulturminnekriminalitet som en del av miljøkriminaliteten. – Vi er tilfreds med at lagmannsretten har skjerpet straffene ut fra det vi anførte, sier han.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Det er flere dommer fra høyesterett og lagmannsrettene som omhandler inngrep i kulturminner, men lagmannsretten har ikke funnet noen saker som gjelder inngrep i gravrøyser.

Aktor Johan Petter Bærland forteller at det ikke er noen klar norm i rettspraksis på hvor bøtenivået skal være.

Han sier det var vanskelig å finne sammenlignbare saker av publiserte avgjørelser, men at formålet med boten var at den skal virke avskrekkende.

  • Under torva, mellom noen steiner, fant arkeologene en lansespiss som trolig har vært i jorda i 1600 år: