Det er stor forskjell på hvor mye man må tåle på internett. Det viser en fersk analyse gjort på oppdrag fra Nordic Safe Cities.
Endelig, sier 23 år gamle Fazila Aminzai fra Afghanistan.
– Nå kan alle se at sånn er det faktisk. Det er ikke bare noe vi tenker eller finner på. Det er sånn vi har det.
Facebook-sidene til politikere, medier, offentlige personer og ulike debattsider har vært fulgt i nesten to år – og over 10 millioner kommentarer er «skannet».
Tallenes tale er klar!
En tredjedel av hatpraten er rettet mot muslimer
Nærmere 180.000 av kommentarene inneholder språklige angrep. Og litt over 40.000 av disse kommentarene er registrert som hatprat.
Det betyr 1,7 prosent språklige angrep hvorav nesten 0,4 prosent hatprat.
Kommentarene er funnet ved hjelp av teknologi, en såkalt algoritme utviklet av Common Consultancy og Analyse og Tall. Algoritmen har blant annet funnet disse:
Muslimer er den gruppen som oftest blir nevnt. Så mye som nesten en tredjedel av all hatprat er rettet mot muslimer.
Den nest største gruppen er kvinner. De mottar nesten 17 prosent av hatpraten.
- Analysen er en del av Nordic Safe Cities sin satsing på Trygg by Norge – et samarbeid mellom Nordic Safe Cities, Gjensidigestiftelsen og de norske medlemskommunene Arendal, Bærum, Fredrikstad, Haugesund, Kristiansand, Larvik, Oslo, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Les hele rapporten her.
Skuffet og redd
Fazila Aminzai er selv muslim og kvinne. Hun kom fra Afghanistan til Norge som 8-åring.
I dag er hun 23 år, utdannet sykepleier og aktiv i norsk politikk. Blant annet sitter hun i kommunestyret i Lillehammer.
Aminzai har opplevd støtte fra foreldrene i sitt engasjement. Men de har også vært redde for hvordan hun ville bli møtt.
– De har vært sånn; «Er du sikker på at det vil gå fint? At du skal si det du vil si?».
BLE INSPIRERT: For Fazila Aminzai var 2014 et vendepunkt. Det var året da Malala Yousafzai fikk Nobels fredspris. – Det var første gang jeg så en muslimsk jente, som delte samme språk som meg, og samme bakgrunn, som snakket for jenters rettigheter.
Foto: Astrid Gerdts / NRKOg Aminzai har opplevd hets, både på nettet og i hverdagen. Hun har blitt lei seg, oppgitt og redd, forteller hun.
Hvis hun ikke hadde vært aktiv i politikken ville hun trukket seg tilbake fra det offentlige ordskiftet, forteller hun.
Men samtidig har kritikken vekket enda mer engasjement. Og hun føler på et ansvar for dem som er enda yngre enn henne.
– Jeg skal være muslimsk jente, med hijaben min på, og si det jeg mener og delta aktivt i samfunnet her.
Vanskelig å være synlig
Aminzai liker ikke å dele i «vi» og «de». Men noen ganger opplever hun motstand fra alle kanter.
Slik var det etter at hun møtte Taliban i Oslo i fjor, og slik var det da hun begynte med hijab for et drøyt halvår siden.
Det har vært en lang vei frem til beslutningen om å bruke hijab. Aminzai fryktet reaksjonene.
– Det blir så synlig. Jeg var veldig, veldig redd for hvilke reaksjoner jeg skulle få.
Aminzai har følt seg hardt truffet av kommentarer som: «Du er jo smart, hvorfor skal du gjøre noe sånt?» og «hvem er du?».
– Det var ekstremt sårende. Flere av mine egne, men også andre som jeg møter hver dag, ser ikke på meg som dyktig eller flink – fordi jeg har begynt med hijab.
Problem for demokratiet
Rapporten fra Nordic Safe Cities slår fast at hets og hat er et problem for demokratiet.
Nestleder i styret for Nordic Safe Cities, Laila Bokhari, er ikke overrasket over funnene.
– Min bekymring er at de som er muslimer eller kvinner, vegrer seg for å delta i debatter.
UTFORDRINGER OVER TID: Laila Bokhari mener det har stor verdi at det er kartlagt hvilke grupper som er mest utsatt og hvilke tema som utløser angrep og hat. – Våre medlemmer jobber innenfor feltet demokratibygging, og vi har nok sett over tid at det er en rekke utfordringer.
Foto: Pressefoto / Nordic Safe CitiesSpesielt er hun opptatt av at debattklimaet kan virke skremmende på unge som ønsker å engasjere seg.
– For at vi skal få de ordentlig demokratiske diskusjonene så trenger vi alle disse grupperingene som det er snakk om.
Men Bokhari mener rapporten kommer på et godt tidspunkt.
For til høsten er det lokalvalg.
– For at vi skal få så gode valg som mulig, er det viktig å få frem i lyset hvordan det er å delta i debatt.
- I oktober i fjor skrev NRK om netthets i Kristiansand. Som medlem av Trygg by Norge fikk de analysert Facebook-kommentarer lokalt:
Skaper utrygghet
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Cathrine Thorleifsson, sier den ferske rapporten støtter annen forskning.
Hun mener den viser at hatefulle kommentarer rettet mot muslimer også finnes i stort omfang på digitale flater.
KOMMER MED ANBEFALINGER: Ekstremismekommisjonen og leder Cathrine Thorleifsson skal legge frem sine anbefalinger i desember. – Det er veldig mye bra samarbeid mellom kommuner, politiet og sivilsamfunnet. Men vi ser også at det er forbedringspotensial og det er her våre anbefalinger etter hvert kommer inn.
Foto: Andreas Kleiberg– Det er viktig at nye forebyggende strategier og tiltak er basert på oppdatert kunnskap. Slik sett er dette en viktig rapport.
Thorleifson leder ekstremismekommisjonen som i løpet av året skal gi anbefalinger for hvordan ekstremisme kan forebygges.
Hun mener det er viktig å synliggjøre de menneskelige konsekvensene av hets, trakassering og hatytringer.
– Det er absolutt viktig å styrke og bygge den demokratiske motstandskraften.
Håper på mer dialog
Aminzai håper rapporten fra Nordic Safe Cities kan bidra til mer dialog om språkbruk og samfunnsutvikling.
Ved å øke oppmerksomheten på at mennesker opplever hets og hat, vil det være mulig å jobbe mer aktivt med det, mener hun.
– Det går på friheten vår hvis det er folk i samfunnet som føler seg diskriminert og som trekker seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.
MED STOLTHET: Fazila Aminzai er blitt mer synlig muslim etter at hun begynte å gå med hijab. Den bærer hun med stolthet. – Jeg føler det er helt fantastisk. Jeg tenker, hvorfor brukte jeg så lang tid på å ta den avgjørelsen?
Foto: Astrid Gerdts / NRK
