Marit Grundt bor i en kommune som på under 50 år har redusert folketallet med én tredel, fra 4164 i 1965 til 2665 nå ved årsskiftet.
- Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid, mener Marit Grundt.
Foto: Frode Meskau / NRKStatistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivninger viser at den negative trenden i Stor-Elvdal ubønnhørlig vil fortsette.
– Storhetstida er over
Imsroa har storhetstida bak seg, spørsmålet er om bygda er liv laga for framtida.
– Man må forholde seg til realitetene. Det er urealistisk å tro at Imsroa har ei framtid. Man kan jo håpe på det, men jeg tror det ikke, sånn er det bare, sier Grundt.
I dag er det ingen fastboende barnefamilier igjen, og Ismroa og Stai er redusert til 140 innbyggere.
– Bare på veistubben fra øverst i bygda ned til meg bodde det 20 unger i skolealder, sier Grundt, som sjøl hadde tre unger som vokste opp i Imsroas "gullalder" på 60- og 70-tallet.
Nordmenn må bare akseptere at mange bygder dør ut. Fraflyttingen fra de minste stedene vil fortsette, viser statistikk og beregninger fra Statistisk Sentralbyrå.
Primærnæringenes fall
Det koster å prøve å snu flyttestrømmen, sier Helge Brunborg i SSB.
Foto: Frode Meskau / NRKDet var jorda og skogen som brødfødte folk i Østerdalen. I 1960 var over halvparten av de yrkesaktive som bodde i Imsroa og Stai sysselsatte i primærnæringene.
I dag er få i yrkesaktiv alder, og av dem jobber under 20 prosent med jord og skog.
– Folk har flyttet fra primærnæringene og over til bedre betalte yrker, og har med det skaffet seg høyere lønninger og bidratt til lønnsvekst i samfunnet, sier forsker Helge Brunborg.
Mye penger til liten nytte
Statistikken viser at samfunnet bruker mye penger på steder folk flytter fra. Mens Oslo fikk fire tusen kroner i snitt per innbygger i statlige rammeoverføringer i fjor, fikk de ti mest fraflyttede kommunene 24 tusen kroner per innbygger. Det koster å prøve å snu flyttestrømmen, og virkemiddelbruken har liten effekt.
– Det er kostbart og svært usikkert hvilken nytte det har, sier forsker Brunborg.
Sliter i alle landsdeler
Fraflyttingsproblematikken har i stor grad vært et nord-norsk problem, men statistikken for de ti siste åra viser at utkantskommuner over hele landet sliter med avfolkning.
De ti kommunene med størst befolkningsnedgang de ti siste åra er: Odda (Hordaland), Vardø (Finnmark), Andøy (Nordland), Tinn (Telemark), Grue (Hedmark), Åsnes (Hedmark), Bø (Nordland), Målselv (Troms), Sande (Møre og Romsdal) og Vågsøy (Sogn og Fjordane).
Disse har i snitt mistet 10 prosent av befolkninga på 10 år.
Oslo er den kommunen i landet som har størst befolkningsvekst. På 2000-tallet har hovedstaden vokst med nær 18 prosent (90 000 mennesker), og vil rundt årsskiftet passere 600 000 innbyggere.
(SI DIN MENING UNDER TV-REPORTASJEN.)