Lensmenn føler seg umyndiggjort og nedprioritert

Det bekrefter flere lensmenn NRK har snakket med.

Lensmennene ønsker imidlertid ikke å stå frem og si det, siden de da vil føle seg illojale, og frykter det kan føre til reaksjoner høyere opp i systemet.

Men Kjartan Waage, fungerende nestleder i Politiets Fellesforbund Innlandet, sier:

– I forbindelse med sentralisering så føler de som jobber mer i utkantstrøk og i mindre enheter at de ikke blir hørt i sine saker, og de problemene som dukker opp der ute.

Han legger til:

– De føler også at mannskapene som de har hatt, nå skal løse oppdrag sentralt. Og de får ikke gjort de forebyggende tiltakene som de selv ønsker å drifte.

– Har ikke kommet tettere på befolkningen

Forbundsleder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad sier at tilbakemeldingene fra Innlandet fylke langt fra er unike.

– Den klare tilbakemeldingen fra samtlige 12 lokallagsledere er at politiet ikke har kommet tettere på befolkningen i det distriktet de er i. Og det må tas på alvor.

Bolstad poengterer at han mener politireformen også har bidratt til mye bra, som styrkede operasjonssentraler. Men han kan forstå at noen lensmenn føler at de har mindre makt og myndighet.

– Tidligere satt man i toppledergruppa til politimesteren. I dag kan endringen i strukturen gjøre at du sitter en god del lenger ned i systemet. Det betyr at du er ikke der de viktige avgjørelsene blir tatt som helhet for distriktet.

Han mener man nå bør se etter måter å forbedre situasjonen.

– Det kan være at man se på strukturen og muligheten for å bli hørt, slik at man ikke får de lange avstandene.

Mener reformen umyndiggjør lensmenn

Emilie Enger Mehl i Senterpartiet mener ikke bare nærpolitireformen har umyndiggjort lokale lensmenn. Hun mener det går utover innbyggerne på bygda og mindre steder, og at det blir en dårligere polititjeneste.

– Før hadde man et politi hvor lensmenn kunne ta opp viktige ting, og følge opp det som skjedde i sitt nærmiljø. Nå blir beslutningene styrt sentralt, fra folk som sitter lenger unna hverdagen og ikke har kjennskap til lokale forhold.

– Har sentralisert politiet

Høyres justispolitiske talsmann Peter Christian Frølich er uenig i kritikken.

– Vi tar alle tilbakemeldinger fra politifolk på alvor. Men vi har klare fakta på at resultatene fra politireformen er kjempegode og at pilene går i riktig retning, sier han,

Frølich avviser at politiet har blitt sentralisert og dårligere ute i distriktene. Og han påpeker at det siden 2013 er ansatt over 2200 flere operative politifolk – med flere ansatte i hvert eneste politidistrikt, og som jobber i kommunene.

– Vi har også klare indikasjoner på at politiet bruker like mye tid i distriktene som de gjør ute i byene. Så vi er godt fornøyde med situasjonen slik den er nå, og det skal bli enda bedre fremover.

Vil ha endringer etter stortingsvalget

Politiets innbyggerundersøkelse fra 2020 viste at folk i distriktene er markant mindre fornøyd med politiet enn folk i sentrale strøk, og at forskjellene mellom by og bygd øker.

Senterpartiets Enger Mehl sier at regjeringen må ta innover seg de negative konsekvensene hun mener nærpolitireformen har fått. Hun har også utfordret justisminister Monica Mæland via en såkalt interpellasjon på Stortinget.

Mehl sier hennes parti ønsker klare endringer, hvis de kommer til makten etter stortingsvalget i september.

– Vi vil ha flere politistasjoner der det er lagt ned og politiet er for langt unna. Og vi mener at lokale lensmenn og lokale politifolk må få større myndighet til å prioritere saker som er viktige for folk i lokalsamfunnet.

– Lang vei til politimesteren

Men Høyre mener dette er valgløfter Senterpartiet ikke kommer til å holde.

– Det å gjenopprette politistasjoner rundt omkring i hele Norge er vanvittig dyrt. Og dette er dårlig politikk, svarer Frølich.

Men mens den politiske debatten går – bekymringen blant lensmennene består.

Kjartan Waage beskriver den slik:

– Hvis en lensmann der ute har et problem han ønsker å ta opp så er veien ofte lang inn til politimesteren. Da må de gå via andre ledd. Og det er det som er bekymringen ute.