De store rovdyrskadene så tildlig i beitesesongen skaper nå uro og misnøye i beitenæringene i flere fylker, skriver Nationen.
Flere store rovdyr har forsynt seg av sau og rein i prioriterte beiteområder, hvor det ikke skal være i rovdyr i henhold til Rovviltforliket som ble vedtatt i Stortinget i 2011.
Tidenes travleste måned
I Oppland har det det aldri før vært en så urolig rovdyrmåned som i juni i år. 144 av kadavrene hvor det er påvist rovdyrskader er tatt her, hvor både ulv, bjørn, jerv og kongeørn er ferde.
– Oppland har flest skadefellingstiltak i landet akkurat nå, oppsummerte rådgiver Harald Klæbo i Fylkesmannen i Oppland til Oppland Arbeiderblad.
I Hedmark har månedene mai og juni vært urolige for sauebøndene. Bare få dager etter sauesleppet i slutten av slo ulven til i Vestmarka i Åsnes Finnskog og bøndene ble pålagt å sanke ned sauene igjen.
80 sau er hittil tatt av ulv i området, og mandag fikk ordfører og rådmann i Åsnes fullmakt fra et enstemmig formannskap til å lage en uttalelse der de krever at alle virkemidler tas i bruk for å få felt ulven, inkludert helikopter.
Ønsker helikopter på ulv
Fellingstillatelser blir avslått
Samtidig er både beitenæringa og rovdyrnemdene i flere fylker frustrert over at søknader om å fa ta ut postensielle skadedyr før beitesesongen starter blir avslått.
Leder for rovviltnemda i Oppland, Ivar Odnes sier det ikke er nok å gi tillatelse til å felle skadedyr etter at beitedyr har blitt skadet.
– Vi driver med brannslukking og driver skadefelling på dyr som burde vært tatt i forkant av beitesesongen.
Odnes forklarte for NRK om regelmessige tap av beitedyr, tatt av rovdyr som ikke egentlig skal være i de aktuelle områdene.
– At direktoratet ikke hører på lokale råd eller har tillit til rovviltnemndene, resulterer i at vi nå har null tillit til direktoratet i forhold til Rovviltforliket. Det er et tillitsbrudd mellom de ulike forvaltningsnivåene, sier Odnes.
Han mener Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernministeren ikke følger opp Rovviltforliket, og vurderer med å trekke seg hvis det ikke gjøres endringer i rovviltforvaltninga.
Ber om vinterjakt på ulv
Sauebøndene mener at det må jaktes ulv om vinteren på sporsnø:
– Det må begynne å jaktes på vinterføre der ulven er om vinteren, for det er for sent når sommeren kommer og beitesesongen starter. Det er alt for mye ulv, og det må reguleres på vinteren der er, det sier sauebonde Per Roar Stømner i Åsnes som har avlivet sau hver dag i sommer.
Sauebøndene i Åsnes søkte om å felle ulv alt i april i år. Men fikk nei før det som har blitt en svært blodig rovdyrsommer.
– Begrunnelsen var at ulven ikke hadde gjort noe skade. Det sa vi at vi var fullstendig klar over, for sauen står jo fremdeles i fjøset. Men vi tenkte vi skulle ta dem for å gardere oss før vi skulle slippe sauen, men det ble ikke hørt , det sier lederen i beitelagets rovdyrkontakt Kjell Eierholen.
Eierholem mener avslaget var feil og viser til rovdurforliket der beitedyrene skal ha prioritet i klart definerte områder. Lauvdalen beitelag holder til i et slikt område.
– Klart det skulle vært gitt felling, og det skulle skjedd på snø, sier Eierholen.
Eierholen som sjøl er i Frp, ønsker et regjeringsskifte, og gjerne Gunnar A. Gundersen fra Hedmark som landbruksminister.
– Han er den eneste som har oppsøkt oss og kjenner dette på skinnet. Blir han minister blir det system i galskapen og sjampagnen brukt, sier Eierholen.
Lettere på sporsnø
Stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen(H) sier at det beste i forhold til rovdyrproblematikken var at han ble miljøvernminister. Men lover følgende på vegne av en eventuell ny regjering.
– Vi kan garantere at det skal bli lettere å bruke fellingsmulighetene på snø. All ulv har skadepotensiale. Det er bare å stikke kjepper i hjula på folk at en ikke utnytter mulighetene som ligger i sporsnø, sier Gundersen.
– Du er jo klar Grundersen, men hva med resten av Høyre?
– Jeg har god støtte i Høyre. Vi har fått en programformulering som er veldig klar. Vi har et ansvar, men ansvaret er ikke bare norsk. Vi må avklare med våre naboland, sier Gundersen.
Politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Audun Garberg, sier at det også i vinter har vært lisensjakt.
– Utover dette må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det skal være lav terskel for å ta ut dyr i prioriterte beiteområder. Dette skal vurderes opp mot naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser, sier Garberg.
Han legger til at det om vinteren er mange streifdyr som ikke nødvendigvis er i samme område når nbeitesesongen starter.
