Nå forsvinner summetonen fra telefonkioskene

Fra i år og neste år tas landets røde telefonkiosker ut av drift. De brukes for lite og skal nå fases ut. Men selv om muligheten til å ringe forsvinner, er de røde telefonkioskene er fredet og blir stående som et nostalgisk minne.

– Telefonkiosken på Gamletorvet i Gjøvik ble for eksempel brukt 114 ganger i fjor. Dermed tas de nå ut av drift, sier avtaleansvarlig for betalingstelefon i Telenor, Tor Magne Stalleland.

• Les også: Renessanse for rød telefonkiosk

Vernet av Riksantikvaren

Det var Gjøviks Blad som først omtalte saken om telefonkioskene som nå skal fases ut. Men selv om bruken ikke er stor, står kioskene som viktige minner over fortiden.

– Telefonkioskene representerer et vell av minner og er en viktig del av Norges historie som er verdt å ta vare på, sier Laila Andersen, fagansvarlig for Telenor kulturarv.

En verneplan utarbeidet mellom riksantikvaren, Telenor og Telemuseet sørger likevel for at hundre telefonkiosker blir stående igjen over hele landet, selv om summetonen blir borte. Men hva de skal brukes til er fortsatt ikke avklart.

– En telefonkiosk i Oslo er gjort om til et utebibliotek, og andre kan for eksempel brukes som kunstutstillingslokale, sier Andersen.

Hun vil gjerne ha innspill fra publikum om hva telefonkiosken skal brukes til når den nå tas ut av drift.

• Les også: Jakter på den perfekte telefonkiosk

Den første kom i 1932

Den første røde telefonkiosken ble satt opp på Akershus-kaia i Oslo i 1932. Arkitekt Georg Fasting tegnet kiosken, som var flittig i bruk landet rundt fram til mobiltelefonen overtok på 80-90 tallet.

– I gamle dager var det ikke så mange som hadde privattelefon. Du måtte stå i kø for å få, minnes Anne Marie Sandaker Kleven.

Hun har et sterkt forhold til telefonkioskene og har laget et avskjedsdikt.

«Men minnene lever

om gode gamle dager

om tider som kanskje er glemt nå.

men i tankene mine

vil de alltid

bli tatt godt vare på».

skriver bypoeten i Gjøvik.