Hopp til innhold

Lav vekst i Innlandets kommuneinntekter

Hver fjerde kommune i Hedmark og Oppland vil få så lite penger fra Staten at de knapt vil holde følge med pris- og lønnsutviklingen. Byene og vekstkommunee langs Mjøsa og på Hadeland får mest.

Penger

MINDRE: Hver fjerde kommune i Innlandet får bare akkurat nok til å dekke lønns- og prisveksten

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

I gjennomsnitt vil kommunene i Hedmark få en inntektsvekst på 4,1 prosent og i Oppland 4,0 prosent. Landsgjennomsnittet er 4,3 prosent.

Bare fem kommuner i Hedmark og seks i Oppland vil få like mye eller mer enn landsgjennomsnittet.

Trond Lesjø, KS

KREVENDE: Statsbudsjettet blir krevende for kommunene i Innlandet, sier regiondirektør i KS Trond Lesjø.

– Lavere vekst i Hedmark og Oppland skyldes at befolkningen vokser mindre her enn i resten av landet, sier Trond Lesjø, regiondirektør i Kommunenes Sentralforbund i Hedmark og Oppland.

Store forskjeller

Men det er store forskjeller i Innlandet. Grovt sett er det bykommunene og kommunene langs Mjøsa og på Hadeland som får størst økning. Her vokser også folketallet mest.

Men i Hedmark er det Åsnes kommune som får størst vekst i inntektene - 6 prosent. I Oppland er det Lunner med 6,2 prosent.

Minst får Søndre Land med 1,4 prosents inntektsvekst.

12 kommuner i Innlandet får under tre prosents inntektsvekst, og vil dermed bare så vidt greie å holde følge med den antatte lønns-og prisutviklingen.

– Mange kommuner tvinges til å omstruktere tjenestene sine innen skole og helse, sier Lesjø.

Krevende budsjett

Lesjø sier statsbudsjettet gir kommunene den veksten som var forventet, ikke mer.

– Det er et krevende budsjett for kommunene, sier han..

Lesjl sier at kommunene har fått økte utgifter på grunn av at de har ansvaret for flere og tidligere utskrevne pasienter, de har en økning i antall ressurskrevende brukere (Statsbudsjettet skyver enda mer av utgiften over på kommunene), og i tillegg har utgiftene til barnevern økt uten at det er kompensert.

Mange kommuner tvinges til å omstruktere tjenestene sine innen skole og helse.

Trond Lesjø, regiondirektør i KS Innlandet.

– Dermed er det lite penger igjen til å gjennomføre andre tiltak staten pålegger dem, sier regiondirektøren i KS.

Tiltakspakke mot ledighet

Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene som er en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen.

– Dette er positivt for kommunene, og hadde god effekt da det ble gjort i 2009, sier Lesjø.

Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg blir økt med 1,5 milliarder kroner, som innebærer at kommunene totalt sett får rentefritak for nye godkjente lån til skoler og svømmeanlegg for 1,5 milliarder kroner i 2016.