Hopp til innhold

Vil finne ut hvor mye ammunisjon som egentlig ligger på bunnen av Mjøsa

I flere tiår ble innsjøen brukt som skrapplass for blant annet skarp ammunisjon, men ingen vet hvor mye. Nå kan det komme pålegg om å kartlegge.

Granat, Mjøsa, NTNU

GRANAT: Forskerne mener granatene har begynt å korrodere, å brytes ned.

Foto: ESPEN SAASTAD / NTNU

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Fra 1940- til 1970-tallet ble store mengder ammunisjon dumpet i Mjøsa. Et resultat etter krigen og at Raufoss Ammunisjonsfabrikker ønsket å kvitte seg med defekt ammunisjon.

Mjøsa er Norges største innsjø, og gir drikkevann til 100.000 mennesker. Men det er ingen som vet helt sikkert hvor mye som faktisk er blitt dumpa.

Forskere mener noen av granatene kan gå i stykker. Etter våpenfabrikken på Raufoss ble lagt ned, har Forsvarsbygg hatt ansvaret for deponiet. Miljødirektoratet vurderer nå å pålegge dem å gjøre en skikkelig kartlegging.

Vil vite mer

Ling Yuan Hem er seniorrådgiver i industriseksjonen i Miljødirektoratet.

Ling Yuan Hem er seniorrådgiver i industriseksjonen i Miljødirektoratet.

MILJØDIREKTORATET: Ling Yuan Hem er seniorrådgiver i industriseksjonen i Miljødirektoratet. Nå vil de få Forsvarsbygg til å gjøre en detaljert kartlegging av deponiet i Mjøsa.

Foto: FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN

Hun sier at det viktigste nå er å få mer kunnskap om ammunisjonen. Så tar de en ny runde på om det bør bli liggende eller hentet opp.

– Målet er å få en mer detaljert oversikt over hvor dumpingen har foregått. Og få vite mer om omfanget, sier Hem.

Resultatene vil vise om deponiet må overvåkes på en annen måte enn det som er gjort.

  • Ønsker du å lese mer om all ammunisjonen som ligger på dypet i Mjøsa? Ta en kikk på saken under fra desember 2020:

Funn av miljøgifter

I målinger fra slutten av 2020 fant forskere spor av to typer di-nitrotoluen (DNT) på bunnen av Mjøsa. Det ble ikke gjort funn i vannet rett over.

DNT (forkortelse for di-nitrotoluen) er et vanlig stoff i sprengstoff. DNT er giftig og kan også være kreftfremkallende, forklarer Hem.

Men nivåene er ikke så høye.

– De lave nivåene av DNT tilsier at det er liten fare for at det lekker fra ammunisjonen.

Er det kun et spørsmål om tid før giftstoffene vil lekke ut i vannet over?

– Det er vanskelig å si sikkert. Jo lenger ammunisjonen ligger i ro på bunnen, desto mer jord og annet vil dekke over deponiet, sier Hem.

Erfaringer fra sjødeponi av gruveavgangsmasse sier at slike gamle deponi vil være mer stabile etter noen år, forklarer seniorrådgiveren.

Likevel kan det bli aktuelt med en ordentlig kartlegging. Eksakt hvor mye det vil koste er foreløpig vanskelig å vite. Tidligere undersøkelser har trolig kosta flere hundre tusen.

– Det er Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsmateriell som skal betale for kartlegging og overvåking, halvparten hver, sier Hem.

Finne gode løsninger

Fra 2005 har deponiet blitt overvåket hvert tredje år. Om det er behov for mer vil de eventuelle resultatene fra Forsvarsbygg vise.

Harald Bjørnstad er overingeniør ved miljøseksjonen i Forsvarsbygg. Fra tidligere har de ledet arbeidet på vegne av oppdragsgiverne Forsvarsmateriell og Nærings- og fiskeridepartementet.

Harald Bjørnstad er overingeniør ved miljøseksjonen i Forsvarsbygg

BLIR SPENNENDE: Harald Bjørnstad er overingeniør ved miljøseksjonen i Forsvarsbygg. Han synes den mer grundige og videre kartlegginga blir både givende og interessant.

Foto: PRIVAT

Etter sommeren skal de møtes på ny for å planlegge veien videre.

– Da går vi gjennom brevet fra Miljødepartementet for å finne gode løsninger, sier Bjørnstad.

Viktig å følge med

Hittil har overvåkningen vært stikkprøver sett opp mot en kartleggingen som ble gjort i 2001. Nå er tiden inne for en grundigere kartlegging, og finne ut hva man skal gjøre med det, mener Forsvarsbygg.

– Skulle miljøgifter komme opp i selve vannet er vi over i en mer aktiv fase hvor større tiltak må vurderes. Dette er grunnen til at overvåkning er svært viktig, sier Bjørnstad.

Mye av ammunisjonen er udetonert og det kan være risikofylt. Etter å ha ligget nærmere 80 år i innsjøen kan blant annet tennmekanismene bli ustabile. Dermed kan de eksplodere hvis man rører dem.

Hvis det plutselig begynner å lekke mer og komme opp i vannet så finnes det andre tiltak, sier Bjørnstad:

– Tildekking kan fungere godt, istedenfor å ta det opp med en gang. Dette har vært vurdert andre steder i landet også i lignende situasjoner.

Mjøsa-NTNU

FORSKNING: Forskerne fra NTNU gjør dette prosjektet blant annet sammen med Gjøvik kommune. De skal til slutt lage et digitalt kart over bunnen av innsjøen.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Bedre sikt på vinteren

Øyvind Ødegård er forsker innen marinarkeologi ved NTNU, sammen med andre forskere kartlegger han bunnen av Mjøsa. De leter etter ammunisjon, men også gamle vikingskip.

I det siste har de fulgt med på forurensning og blågrønne alger, som er et kjent problem for innsjøen også denne sommeren.

Når høsten og vinteren kommer vil de dra tilbake for å se videre på sjøbunnen.

– Sikten er bedre på vinteren for da er vannet klarere. På sommeren har vi mer fokus på biologi, økosystem og kjemi i vannkolonnen, sier Ødegård.

Mjøsa-NTNU

NTNU: Øyvind Ødegård, forsker innen marinarkeologi ved NTNU, følger med på tilstanden i Mjøsa sommer som vinter.

Foto: Knut Røsrud / NRK

– Fryktelig lite kunnskap

Etter å ha jobbet en stund med tilstanden i Mjøsa – på ulike områder, innser også Ødegård at det er behov for mer innsikt og kunnskap i deponiets omfang og tilstand.

– Vi merker selv at det er fryktelig liten kunnskap om omfanget, tilstanden og ikke minst hvor det ligger, sier Ødegård.

  • Fikk du med deg denne? Blågrønne alger og forurensning utgjør et stort problem i Mjøsa. Nå vil klimaministeren rydde opp:

Flere områder

Målet fremover blir å få enda bedre oversikt over de stedene som til nå er sjekket ut og de stedene hvor det mistenkes dumpet ammunisjon. Blant annet et område nordøst for fergetrassen blir verdt å sjekke ut.

Skreia er et dypområde med bratte skråninger som ikke er sjekket ut godt grunnet terrenget.

– Områder som var og fremdeles er lett tilgjengelig gir ofte en god pekepinn på hvor ammunisjonen kan ligge, sier Bjørnstad.

Starte raskt

Målet er å starte opp så raskt som mulig gitt at møtet med Forsvarsmateriell og Nærings- og fiskeridepartementet blir som tenkt.

– Det er artig og givende å jobbe med noe så viktig, som har stor betydning for både miljø og mennesker. Hva vi finner blir spennende å se, avslutter Bjørnstad.

Flere saker fra Innlandet