Kan være mer snø i fjellet enn antatt

Nye undersøkelser viser at det kan ligge mye mer snø i fjellet enn man først trodde. Flomfaren i deler av landet kan øke.

Høge kantar med snø på Sognefjellet

HØYE KANTER: Det er mye snø på Sognefjellet også lørdag. Snøen smelter saktere enn først antatt, noe som fører til økt flomfare. Bildet er tatt tidligere i vår.

Foto: Even Lusæter / nrk

I Trøndelag, Troms og Finnmark er flomvarslet oppjustert til oransje nivå, lørdag. Det er nest høyeste nivå og gjelder flom som kan gi alvorlige skader.

Snøsmelting og nedbør, kombinert med flatt terreng, gjør at flomfaren øker i de områdene, forteller flomvakt hos NVE, Péter Borsany.

I Innlandet har prognosene til NVE vist at det er fare for skadeflom i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Nå kan det se ut til at faren for en skadeflom er større enn først antatt.

sognefjellet snø

SATT FART: Snøen har smeltet saktere enn først antatt, og det er først den siste tiden at snøsmeltingen i høyden har satt fart.

Foto: even lusæter / nrk

Fortsatt store snømengder

For det viser seg at det er mer snø i fjellet enn man først antok, forteller Borsany til NRK.

Péter Borsany, flomvakt NVE

VARIERER: Borsany forteller at snømengden varierer, og at målingene derfor blir mindre representative.

Foto: Stig Storheil / NVE

– Over 1000 meters høyde er det fortsatt mye snø flere steder. Det er store områder som er dekket med snø. Det begynte å smelte fra 1. juni, men ikke så mye. Under 1000 meter er det veldig variert. Det spiller en stor rolle hvilken retning en dal med snø ligger vendt.

NVE bruker flere typer modeller for å måle vannmengden i snøen. Treg snøsmelting og mye snø har hatt en effekt på modellene de har brukt til å lage prognoser for flomfare.

Bruker avansert måleutstyr

For å måle vannmengde i snøen bruker NVE snøputer på 4-10 kvadratmeter. Disse putene veier snøen, og gjør det mulig å anslå vannmengden.

– Det kan være store variasjoner i snømengden i enkelte områder, og da blir målingene mindre representative, forteller Borsany.

NVE bruker også satellittbilder for å måle hvor mye snø det er igjen i fjellet.

MÅLING SJUSJØEN

DYP SNØ: NVE gjorde snømålinger på Sjusjøen tidligere i vinter. Da var det litt dypere enn gjennomsnittet.

Foto: EVEN LUSÆTER / NRK

Tør ikke si om det er økt flomfare

Vannføringen i Gudbrandsdalslågen og vannstanden Mjøsa er også økende, og det siste døgnet har vannstanden i Mjøsa steget med 14 centimeter. I øvre deler av Norges lengste elv, Glomma, er også vannføringen stor.

– Det er knyttet til usikkerheten med snømengden. Vi tør ikke si om det er økt fare for skadeflom i Mjøsa eller ikke, sier Borsany.

På spørsmål om det er økt flomfare som følge av mer snø i fjellet enn først antatt, svarer Borsany:

– Det kommer an på været framover. Selv om det er relativt store snømengder, så vil kaldt vær føre til en tregere smelting. Da blir det større vannføring, men ikke en storflom. Hvis det blir veldig varmt, så smelter det fort og da kommer det en større flom.

NVEs vårflomanalyse for 2020 viste at det er fare for skadeflom i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. Flomtoppen i Mjøsa er spådd å komme i slutten av juni eller starten av juli.

Det tilsvarer en vannstand på mellom 5,8 og 6,8 meter på lokal skala. Under storflommen i 1995 var vannstanden på 7,9 meter på lokal skala.

sognefjellshytta

STORE MENGER VANN: I slutten av mai måtte fylkesveg 55 over Sognefjellet stenges på grunn av store vannmasser i vegbanen. Mellom 400 og 500 meter av vegen var dekket av vann.

Foto: Ove nestvold / sognefjellshytta