Forsvarer lærerne mot språkkritikk

Finsk-norske Sanna Sarromaa har fått applaus fra noen, kjeft fra andre, etter at kommentaren «En nasjon av dyslektikere» sto på trykk i VG i dag.

I kommentaren skriver høgskoleforskeren at hun «har lurt på hva folk har drevet med på skolen i 13 år når jeg, som finsk og fremmedspråklig, må fungere som norsklærer på en høyskole».

Hun sier lærerne på skolen der barna hennes går, ikke retter opp skrivefeil, og at hun selv må gjøre dette.

– Arrogant om lærerne

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Sanna Sarromaa i debatt i Dagsnytt 18 mandag ettermiddag. Isaksen tok lærerne i forsvar:

– Det antydes at norske lærere generelt ikke kan skrive. Det mener jeg er veldig arrogant og feil. Hun nærmest nedvurderer en samlet norsk lærerstand, og det er jeg ikke enig i, sier Isaksen.

Sarromaa sier det gnager kraftig på tilliten til hva de holder på med i klasserommet når hun ser skrivefeil i læreres skriv og meldinger til foreldrene. For eksempel forteller de at elevene driver med «tema arbeid», mens de vel egentlig driver med temaarbeid.

Hun etterlyser at lærere blir mer aktive i å rette rettskrivingsfeil hos elevene. Hun lurer på årsaken kan ligge i en norsk «snillisme», at man er redde for at noen skal bli lei seg.

– Det er viktig at man lærer å skrive riktig, og jeg er for at vi skal korrigere hverandre, sier kunnskapsministeren.

– Vi gikk nok gjennom en periode i norsk skole hvor de som var mest progressive i pedagogikkmiljøene mente at det å uttrykke seg var det viktigste, og hvorvidt man fulgte språkets regler var mindre viktig. I verste fall var det å gjøre hele generasjoner en bjørnetjeneste, sier Røe Isaksen, som likevel understreker at bare et mindretall av lærerne har tenkt slik.

Har fått reaksjoner fra dyslektikere og sjømenn

Sanna Sarromaa langer ut mot flere grupper i landet hun flyttet til for elleve år siden. Hun har latt seg sjokkere over skrivefeil blant folk som jobber i det offentlige, i media og blant lærere. Finnen mener vi nordmenn har et slapt forhold til rettskriving, og mener at vi skriver som dyslektikere og fulle sjømenn.

Det har skapt reaksjoner fra dyslektikere - og sjømenn.

– Jeg har også fått telefon i dag fra en sjømann - riktignok ikke en full en - som mente dette var fornærmende, sier kronikkforfatteren.

Sarromaa, som er samfunnsforsker ved Høgskolen i Lillehammer og aktiv Venstre-politiker, er en aktiv språkrøkter også i hverdagen.

I kronikken forteller hun at hun måtte slutte å rette på orddelingsfeil gjort av de ansatte i barnehagen der barna hennes gikk. De ansatte følte seg mobbet. Hun mener vi, og særlig pedagoger som har med barn å gjøre, må våge å rette på skrivefeil.

«Meningen min var ikke å mobbe, men å rette. Her ligger kanskje årsaken til at så få kan skrive?» spør Sarromaa i kronikken.

Hun har også fått kritikk også fra forskerkollega Espen D. H. Olsen ved Universitetet i Oslo, som i et kronikksvar skriver at det er «noe urovekkende retthaversk og selvforherligende med Sarromaas kronikk».

VIDEO: Lærerstudenter ved Høgskolen i Hedmark mener forskeren har et poeng.