Kommende melkebonde: – Jeg har tro på ei god framtid

FURNES (NRK): Hun var aldri i tvil. Marthe Nyhus vil ta over gårdsdrifta etter faren – selv om hun vet at bransjen er tøff. – Jeg velger å være optimist, sier hun.

Marthe Nyhus sitter i førerhuset på en traktor.

VIL BLI MELKEBONDE: Marthe Nyhus tar godt vare på dyrene hjemme i fjøset. I dag er gården på Furnes ett av drøyt 8500 gårdsbruk som fortsatt produserer melk i Norge.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

– Norske melkeprodukter er jo en helt unik ting, sier Marthe Nyhus.

Hun er 20 år gammel og planen er at hun skal ta over drifta på gården Stokset i Ringsaker etter faren når han velger å gi seg.

– Det er gårdsdrift jeg er interessert i, så det var ikke noe stort spørsmål om det, sier hun.

– Inspirerende!

Steinar Nyhus mener han er heldig. Han har en gård med ca. 60 melkekyr, melkekvote på 500 tonn og ei datter som har bestemt seg for å ta over.

– Det er veldig inspirerende og slett ingen selvfølgelighet. Det er mange som velger å gjøre andre ting, sier han.

Det har vært melkeproduksjonen på Stokset i over 100 år, og for 13 år siden ble fjøset oppgradert til løsdrift med melkerobot. Kyrne oppsøker selv roboten når de skal melkes.

– Moderne drift gjør alt litt enklere, men det er ikke den raskeste måten å tjene seg rik på dette, sier bonden og smiler.

To personer står i et fjøs med flere kuer i.

SOM FAR SÅ DATTER: I dag er det faren Steinar Nyhus som driver gården, men når han gir seg vil Marthe ta over.

Foto: Helle Therese Konsgrud / NRK

Velger å være optimist

Om rikdommen ikke kommer raskt, har yrket mange andre kvaliteter, mener etterfølgeren.

– Jeg får jo jobbe sammen med dyr. Jeg kan se på hvordan de utvikler seg og i tillegg ha en veldig variert hverdag, sier Marte Nyhus.

Men at bransjen er tøff, er det liten tvil om. Antall gårdsbruk i Norge har vært synkende i hele etterkrigstida, og i dag er det 8500 gjenværende melkebruk. De minste har rundt 10 kyr, mens det bor 60 på Nyhus – et melkebruk på normal størrelse.

– Jeg velger å være optimist, for det trengs, sier hun.

Det er mer enn femti år siden har det vært produsert så lite melk per innbygger som nå.

Drikker mindre melk

En av årsakene til at produksjonen går nedover, er at vi drikker mindre melk. I 2015 drakk vi i gjennomsnitt litt over 87 liter hver – halvparten av det vi drakk for 30 år siden.

– Men andre meieriprodukter holder seg. så vi ser en endring i konsumet. Ost tar mer over for melk, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for meieriprodukter.

– Så det er absolutt behov for melkebønder fortsatt, legger hun til.

– Jeg vil jo at det skal være lønnsomt det jeg driver med, sier Marthe Nyhus.

Hun og faren har planlagt at hun skal ta over om ca. ti år. Inntil da jobber hun på gården og håper at framtida for dem begge blir god.

– Vi trenger jo landbruk i Norge. Har vi ikke det, gror landet igjen, sier hun.