Lederen i Oppland AUF, Ingrid Marie Vaag Endrerud, var midt i dramaet på Utøya, fredag 22. juli. Hun satt to meter bak den nå terrorsikta Anders Behring Breivik på ferja ut til øya.
– Husker ikke hva jeg svarte
Da skytingen startet klarte hun å løpe vekk og gjemme seg i en bergsprekk. I kaoset etter at hun hadde kommet seg i land fikk hun den første telefonen fra media. Hun snakket, i likhet med mange andre, men mener media burde venta.
– 1,5-2 timer etter at jeg var i sikkerhet og hadde kommet meg av øya ringte den første avisa. Jeg var såpass i sjokk at jeg i ettertid ikke husker hva jeg svarte. Alt gikk på autopilot. Senere på kvelden kom jeg på at jeg hadde latt meg intervjue og tenkte, hva har de skrevet? Det stod forsåvidt ikke noe galt, og jeg reagerte ikke på innholdet, men jeg har reagert på at det skjedde så kort tid etter, sier hun.
– De burde venta, venta med på kontakte noen for skildringer. Hodet ditt er ikke bare inni kroppen din, men tankene dine er overalt. Du prøver å få oversikt, du mangler vennene dine og alt du svarer er på autopilot, sier Endrerud.
- LES OGSÅ: Fengselspresten klar til å snakke med terrorsiktet
- ALT OM: Terrorangrep i Norge
Flere deler erfaringene
Atle Dyregrov er psykolog og har selv snakket med endel av ungdommene som overlevde terroren på Utøya. Hans erfaringer er at mange deler Ingrid Endrerud sine meninger om at media har vært for tett på, for tidlig.
Foto: NyhetsspillerPsykolog Atle Dyregrov er leder for Senter for Krisepsykologi i Bergen. Han har hatt samtaler med flere av de som overlevde terrorhandlingene på Utøya. Han sier flere har opplevd det samme som Endrerud.
– Det er åpenbart gjennom det vi hører at endel har gått for nært for tidlig. Mange av dem vet ikke konsekvensene av det å stå fram i avisene og de husker det heller ikke etterpå i en slik situasjon, sier han.
Selv om han mener skildringer fra øyenvitner er viktige, er han likevel kritisk.
– Jeg reagerer sterkt på det som ble gjort i første fase, der man kontakter mennesker som akkurat har overlevd en slik situasjon. De bør få tid til å summe seg, snakke med andre også skal det bli gitt råd i forhold til hva det vil si å bli så eksponert i media, sier Dyregrov.
- LES MER: – Det hjelper å snakke om det
- LES OGSÅ: Dette kan du vise barna
- Disse mistet livet etter terroren i Oslo
Vanskelig jobb for media
Lederen for landets redaktører, Nils Øy, sier man må ha forståelse for at også media har en vanskelig oppgave å dekke saker som dette.
Foto: Roald, Berit / SCANPIXOgså lederen for landets redaktører, Nils Øy i Norsk Redaktørforening, ser problemet.
– Jeg har ingen problem med å sette meg inn i den situasjonen, hvor hun våkner for så å oppdage at man har gjort et intervju. Det er jo en fortsettelse av den marerittlignende situasjonen hun har vært i, sier Øy.
Men han understreker også at de som jobber i media har hatt en ekstremt vanskelig arbeidssituasjon.
– De som tar kontakt med unge mennesker i en slik situasjon er heller ikke klar over omfanget av den katastrofen som disse har vært gjennom. Slikt oppstår det ulykkelige situasjoner av, sier han.
