Det var i januar i år at den erfarne jegeren som en del av fallviltgruppa i Lillehammer skulle avlive en skadet elgkalv.
Han avfyrte to skudd i forbindelse med avlivningen, hvor ett av skuddene fikk en retningsforandring.
Kula endte opp med å gå i et bolighus som lå i bakgrunnen, og rett inn på kjøkkenet.
Nå er jegeren, en mann i 70-årene, dømt for at bruken av skytevåpenet har «vært egnet til å volde fare for andres liv eller helse» – en overtredelse av straffelovens paragraf 188.
Jegeren må dermed betale en bot på 18.000 kroner, eller sitte 18 dager i fengsel.
Forsvarer Pål S. Jensen reagerer sterkt på dommen.
Hørte det smalt i huset
Forsvareren forteller at han ikke har fått gjennomgått dommen med sin klient, men at mannen er uenig i dommen.
– Vi syntes begge dette var forstemmende lesning. Etter alle solemerker, så blir dommen anket, sier Jensen.
Ifølge dommen mener retten at skuddet ikke var direkte rettet mot bolighuset, men rikosjetterte.
Huseier hørte det smalt i huset, og fant et kulehull i veggen og ei kule på kjøkkenet sitt.
Huseier tok kontakt med politiet, som deretter ga jegeren en bot på 15.000 kroner.
Den vedtok han ikke, og ville gå rettens vei.
– Justismord
Forsvareren mener retten har gjort en selektiv og uriktig bevisvurdering.
Han mener den ikke tar hensyn til hvor elgkalven sto da ettersøksjegeren skjøt.
– Med dette er hele grunnlaget for avgjørelsen borte, og da står vi dessverre overfor et justismord, sier Jensen.
UNØDVENDIG: Mannens forsvarer, Pål S. Jensen, synes det er unødvendig at det offentlige skal bruke ressurser på å straffe jegeren.
Foto: PrivatJegeren mener han skjøt i en annen retning, enn hva retten tar utgangspunkt i.
Det er ikke ofte retten behandler slike saker, og denne er trolig den første av sitt slag.
– Har vært ekstremt uheldig
– Det viktigste for min klient er å få slått fast at han opptrådte forsvarlig og ikke uaktsomt. Ikke ett eneste vitne, heller ikke de to fagkyndige, var uenige i dette, sier han.
Jensen er overrasket over rettens bevisvurdering og domsresultat.
– Ettersøksjegeren har vært ekstremt uheldig. Han skyter gjennom en elg, før han treffer en god bakgrunn. Her endrer kula retning i enten skog eller stein, som til slutt gjør at kula treffer et hus som ligger lavere og i en helt annen vinkel enn der han skjøt, sier han.
Forsvareren synes det er unødvendig at det offentlige skal bruke så mye ressurser for å straffe en offentlig jeger som gjør sin tjenesteplikt.
– Dette burde aldri vært en straffesak. Og nå må vi dessverre bruke ytterligere ressurser på en ny runde i rettsapparatet. Det burde virkelig vært helt unødvendig, sier Jensen.
Bakgrunnen var ikke sikker
Elgen ble skutt på en fotballbane, hvor bakgrunnen besto av en noe forhøyd skråning etterfulgt av et skogområde.
De andre jegerne som var med ham på fellingen har uttalt at de ikke reagerte på skuddposisjonen, og at de ville skutt i samme situasjon.
Retten har imidlertid konkludert med at bakgrunnen da skuddet ble avfyrt, ikke var sikker.
Dette er blant annet basert på at skog ikke kan regnes som en trygg bakgrunn og at skogen blir brukt som et turområde.
