Frykter hun ikke får bruk for åtte år med høyere utdanning: – Veldig frustrerende

I åtte år har Lena Amundsen (28) fra Lillehammer vært student.

Det hele startet med en bachelor i psykologi i 2011, før hun tok en master i miljøpsykologi og nå går hun bachelor i beredskap og krisehåndtering.

Planen var aldri å sitte på skolebenken etter så lang tid. I 2016 på tampen av masteren begynte hun å søke jobber, men oppdaget at det var utfordrende.

– Det er veldig frustrerende. Jeg har falt litt mellom to stoler, på den ene siden har jeg mye kompetanse, men samtidig så får jeg aldri den relevante arbeidserfaringen jeg trenger, sier Amundsen.

• Ungdomsledigheten har vokst under koronapandemien, men en bransje har skiller seg positivt ut:

Ledigheten øker igjen - Jørgen (19) er unntaket

Samme høst tok 28-åringen kontakt med Nav for å få råd og veiledning til prosessen.

For Amundsen sin del fungerte ikke hjelpen slik hun hadde håpet. Nav på sin side mener de forsøkte å gi henne hjelp på lik linje med andre arbeidssøkere.

– Mange får god hjelp fra Nav, men for min del så ble jeg møtt med liten forståelse for at en med så mye utdanning ikke klarte å skaffe arbeid selv, sier Amundsen.

Forsøker å hjelpe alle

Jan Tore Stø er avdelingsdirektør ved Nav Lillehammer-Gausdal. Han sier at de forsøker å hjelpe alle som trenger det, også dem med høyere utdanning.

– Alle som registrer seg hos Nav får en individuell vurdering av hva de trenger hjelp til. I denne vurderingen inngår utdanningsbakgrunnen, sier Stø.

Der hvor det åpenbart er forhold som begrenser mulighetene for å komme i jobb på egen hånd, legger Nav til rette for mer omfattende støtte, sier avdelingslederen videre:

– Da ser vi på hvordan ressursene til den enkelte best kan matches behovene i arbeidsmarkedet.

• Fram mot 2035 kan Norge mangle viktig arbeidskraft, samtidig som flere kan havne varig utenfor arbeislivet. Les her om hvorfor!

Tok en sjanse

Sommeren 2017 løste det seg litt jobbmessig, etter å ha sendt en åpen søknad til daværende sjef for avdelingen, fikk hun et vikariat på 13 måneder i Forsvaret.

Men så skulle avdelingen flytte til en annen del av landet og Amundsen kunne ikke bli med av ulike årsaker.

– Jeg hadde blant annet for mange korttidskontrakter til at arbeidstakerorganisasjonen ville latt meg fortsette på ny korttidskontrakt, sier Amundsen.

Det var tomt å gå fra en fulltidsjobb med mye overtid til ingenting.

– Til slutt skjønte jeg at jeg måtte ha noe å stå opp for mens jeg søkte på jobber, derfor falt valget på en ny bachelorgrad. Forhåpentligvis kan den hjelpe meg videre, men det er et sjansespill, jeg vet det.

Flere arbeidsledige

En undersøkelse av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publisert i april 2021, viser at nyutdannede med mastergrad opplever det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Koronapandemien er årsaken.

Ledigheten for nyutdannede med mastergrad har økt med 1,7 prosentpoeng.

Dette gjelder særlig blant nyutdannede innen humanistiske og estetiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. Det har også vært en økning i ufrivillig deltid på 1,6 prosentpoeng, står det i rapporten.

For Lena Amundsen sin del så har det vært vanskelig både før og etter koronapandemien, men det hjelper ikke at det forverres.

Vanskeligere for nyutdannede

Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen forstår at 28-åringen synes situasjonen er frustrerende.

– De aller fleste som er nyutdannede kommer relativt raskt til jobb, men det betyr ikke at det er noe mindre frustrerende for dem som sliter i arbeidsmarkedet, sier Røe Isaksen.

Det siste året har arbeidsledigheten vært veldig høy sammenlignet med hva landet er vant til, og hva det skal være, sier arbeidsministeren videre.

– Dette rammer nyutdannede og unge på arbeidsmarkedet. Å få arbeidsledigheten ned og å få Norge trygt gjennom krisen blir viktig fremover. Det blir et viktig bidrag for å unngå at flere skal oppleve arbeidsledighet, sier Røe Isaksen.

Arbeidsministeren har troen på å spisse søknaden sin og å være villig til å flytte på seg. Han mener også andre ting teller.

– Arbeidsgivere er ikke kun opptatt av utdanning, men også andre erfaringer i livet. At Lena har vært i Forsvaret tror jeg er svært positivt, sier arbeidsministeren.

Les mer: Koronapandemien skaper usikkerhet i bærnæringa

350 søknader

Av 350 søknader har lillehamringen søkt på alt fra butikkjobber vikariater til stilling som rådmann i Skjåk. Det har vært stillinger over hele landet, og 28-åringen mener at hun ikke har vært kresen.

– Jeg har søkt på jobber i gråsonen, og har jobbet en del som vaskehjelp blant annet i renholderselskapet ISS. Utfordringen er at jeg ikke får brukt utdanningen min. Dette gjelder flere som har tatt lignende studier som meg, vi sliter med å få jobb innen det vi har studert.

– Hele situasjonen føles håpløs når man ikke får fast jobb. Man får aldri etablert seg, sier Amundsen.

Klar for fast jobb

I 2022 er hun ferdig med siste bachelor, og går alt rett vei så blir det Amundsen sin siste bacheloroppgave.

– Jeg fortsetter å søke jobber, samtidig som jeg leker litt med tanken på å starte noe selv. På den måten får jeg jo noe erfaring å vise til. Målet er at jeg ikke skal kalle meg student om få år, men heller være fast ansatt et sted, sier Amundsen.

Les også om Yasser Shams, som ønsket å skaffe seg en jobb, og gikk inn for å servere egyptisk mat til sultne lillehamringer. Det fikk han ikke tillatelse til fra kommunen, nå går han til sak:

Yasser ville selge nattmat, men kommunen nektet. Fryktet uro og rotter