Her låner de ut bunader: – Viktig å stå imot kjøpepresset

– Vi prøver å få senket noen skuldre og få presset litt ned.

Det sier Inger Strangstad, menighetspedagog ved Ringebu kirkekontor.

Hun opplever at bunadspresset er stort i Gudbrandsdalen. Spesielt blant jenter i konfirmasjonsalder.

Derfor har hun, sammen med to andre, valgt å ta på seg oppgaven med å låne ut bunader, festdrakter, sko og søljer til dem som måtte trenge det.

– Kanskje er det familier som bruker mer penger enn de har. Om vi kan lette en bør for noen, så er vi veldig fornøyd. Konfirmasjon skal være en dag med fest og glede, sier Strangstad.

• Gudbrandsdølen Dagningen omtalte saken først.

Merker presset

Noen drakter er kjøpt inn til kirkekontoret, andre er donert fra folk i lokalmiljøet. Strangstad sier initiativet har blitt godt mottatt.

– Vi får inn bunader, skjorter, sko, sølv og dresser. Det er fantastisk å se givergleden til folk, og vi har fått masse positive tilbakemeldinger på at det vi gjør er viktig, sier hun.

14 år gamle Eira Flyen Flatmoen, som går på Ringebu ungdomsskole, ønsket seg bunad til konfirmasjonen i år. Hun ville derimot ikke ha en ny. Hun ønsket å arve oldemoren sin gamle.

Flatmoen synes ikke noe om bunadspresset, og håper folk på hennes alder ikke ønsker seg bunad til konfirmasjonen kun fordi det er populært.

– Det gir kanskje litt klespress, og ikke alle har råd. Det kan jo også være stressende og slitsomt å føle at man ikke passer inn om man ikke har bunad.

– Jeg synes det er dumt at noen tenker de må ha bunad. Det går jo fint å for eksempel ha kjole. Det er fint å ha en nasjonaldrakt, men jeg tenker ikke at man må ha det for å passe inn, sier hun.

14 år gamle Maria Fjeldstad mener også at det er et bunadspress blant jenter på hennes alder.

– Spesielt til konfirmasjonen. Det er jo ikke så bra. Det er jo ikke alle som har råd til det, sier hun.

Likevel forstår Fjeldstad hvorfor så mange ønsker seg bunad til konfirmasjonen. Hun har også selv et håp om å snart eie nasjonaldrakta.

– Det føles veldig naturlig. De fleste går jo med bunad, og det passer til konfirmasjonen. Men man må jo kunne velge selv, sier hun.

– Ta praten

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver. Hun har hørt om unge jenter som har blitt holdt utenfor fordi de ikke har bunad.

– Jeg har hørt historier som gir meg tårer i øynene, hvor man ikke har fått lov til å være med på venninnebilder fordi man ikke har bunad, sier hun.

Sandmæl forstår at følelsen av å være annerledes kan være tøff. Hun synes likevel ikke man skal gi etter for presset.

– Bunad er for mange en økonomisk belastning, sier hun.

Rådgiveren mener tiden rundt konfirmasjonen er en fin anledning til å snakke med ungdommen om økonomi og pengebruk.

– Det er en fantastisk prat å ta når man skal konfirmeres og trå inn i de voksnes rekker, sier hun.

Strangstad ved kirkekontoret håper nå at flere tar initiativ til å låne ut bunader.

– Det hadde vært gøy om idéen kunne spredt seg videre. Jeg håper folk blir inspirert, sier hun.