Hopp til innhold

Frykter vaksinemotstand blant leger kan bidra til forlenget pandemi

Etikkrådet i Legeforeningen går hardt ut mot helsepersonell som uttaler seg kritisk om koronavaksinen. – Rart at ikke flere uttrykker skepsis, svarer lege.

En vaksinatør i Bodø kommune trekker opp en dose vaksine tirsdag 2. februar.

SPRØYTE: Covid-19 vaksineringen er godt i gang her i landet. Siden den første vaksinen ble satt 27.12.20 har det blitt satt rundt 200.000 vaksinedoser.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Det har vakt oppsikt i legemiljøet etter at en fastlege i Gudbrandsdalen har sagt at hun er skeptisk til vaksine mot covid-19.

Det får lederen for Rådet for legeetikk i Legeforeningen til å reagere kraftig.

– Dette er bekymringsfullt. Folk vil automatisk ha mer tillit til helsepersonell. Effekten kan bli at færre tar vaksinen. Dermed kan det bli dårligere vaksinedekning, sier Svein Aarseth.

Kan det dermed ta lengre tid å bekjempe epidemien?

– Ja, det kan bli effekten. Og dermed kan det lengre tid for deg og meg å komme tilbake til vår hverdag.

Svein Aarseth

ADVARER MOT VAKSINEMOTSTAND: Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Aarseth sier at etikkrådet respekterer at også helsepersonell har frihet til å ytre seg.

Han påpeker imidlertid at leger og sykepleiere har en plikt til å uttale seg korrekt.

– Selvfølgelig har de ytringsfrihet. Men de er også forpliktet til å formidle anerkjent medisinsk kunnskap til sine pasienter, sier Aarseth.

Han mener mange vaksineskeptikere underslår hvor alvorlig pandemien er.

– Det er nå over 2,2 millioner registrerte døde av covid-19. Vi har nå tilgang på en vaksine som gir milde og forbigående bivirkninger.

Skeptisk lege: – Ikke godt nok dokumentert

Fastlege Anja Zanjani på Sør-Fron har på sin Facebook-side gitt uttrykk for at hun stiller spørsmål ved nytten av vaksinen.

Hun har lagt ut en rekke videoer og innlegg om temaet, der hun begrunner hvorfor hun er skeptisk.

Anja Zanjani

VAKSINESKEPTIKER: Fastlege Anja Zanjani i Sør-Fron.

Foto: Privat

Til NRK sier Zanjani at hun ikke er motstander av vaksiner generelt.

Samtidig mener hun at vaksinene mot korona foreløpig ikke har god nok dokumentert langtidsvirkning.

– Jeg forstår at de som er redde for seg selv, eller for å påføre andre sykdom og død, lengter nesten desperat etter en trygghet. Foreløpig er det dessverre ikke dokumentert at vaksinen er trygg. Og en falsk trygghet kan gjøre ting verre, sier hun.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad tilbakeviser påstandene fra Zanjani.

Han sier til NRK at påstanden om at effekten av koronavaksinens virkning er udokumentert, er feilaktig.

– Det er godt dokumentert at vaksinene som er i bruk i Norge beskytter mot alvorlig covid-19-sykdom. Det fremgår av fase-3-studiene som ligger til grunn for godkjennelsen fra det europeiske legemiddelbyrået, EMA. Det underbygges av resultater fra land som har tatt vaksinen i bruk.

Nakstad: – Ekstra viktig at helsepersonell er etterrettelige

Zanjani har fått en rekke støtteerklæringer på sosiale medier.

Mange mener at hun er modig som tør å stå opp mot det etablerte medisinske miljøet.

– Jeg er forundret over at det ikke er mer skepsis blant helsepersonell til covid-19 vaksinen. Det er ikke dokumentert at den beskytter mot alvorlig sykdom. Mange av de døde hadde underliggende sykdommer. Videre er det heller ikke bevist at den vil stoppe smitteoverføring, sier fastlegen.

Hun mener også at den siste testfasen, fase 3, ikke er forventet ferdig før i 2023.

Espen Rostrup Nakstad sier at alle nordmenn har lov til å ytre seg om helsespørsmål. Det gjelder også helsepersonell.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad

HAR TRO PÅ VAKSINE: – Uttalelser fra helsepersonell kan påvirke den enkeltes valg når det gjelder vaksinasjon og andre helsespørsmål, sier Nakstad.

Foto: Heiko Junge / NTB

Han påpeker imidlertid i likhet med Aarseth at det er viktig at helsepersonell er ekstra etterrettelige.

– Det er da viktig at man er etterrettelig. Man må begrunne synspunkter andre kan oppfatte som helseråd, sier Nakstad.

Han sier at det er helt riktig at vi ikke har full oversikt over langtidsvirkningene ennå.

– Det er derfor vaksinene har fått en midlertidig godkjenning av EMA.

Nakstad sier det stemmer at det er mange underliggende sykdommer blant dem som er døde av covid-19.

– Men underliggende sykdommer er vanlig blant eldre mennesker, derfor kan man ikke se bort fra det. Det er helt naturlig i en normalpopulasjon. Den viktigste risikofaktoren er uansett høy alder, uavhengig av om man har underliggende sykdommer eller ikke.

Erna Solberg om vaksinasjon: – En frigjøringsdag

Søndag 27. desember ble 67 år gamle Svein Andersen den første nordmannen som fikk vaksine mot covid-19.

Siden det har omkring 50 000 vaksinedoser blitt satt, ifølge Folkehelseinstituttets oversikt.

Erna Solberg (H) sa at hun håper de strenge restriksjonene kan lettes på når befolkningen vaksineres.

– Det er en frigjøringsdag. Når vi har en vaksine, så kan vi ta hverdagen tilbake igjen, uttalte statsministeren.

Totalt er tre typer vaksine tatt i bruk her til lands.

Flere saker fra Innlandet