Vestre Toten kommune har nemlig ikke klart å få ny lege til å overta fastlegehjemmelen han kjøpte i 2015. En hjemmel han sa opp i januar 2018.
Han betaler likevel 7 000 kroner i måneden på lånet han tok opp for å jobbe som fastlege.
– Det har vært utfordrende til tider å holde hodet over vannet, sier Jan Ruben Moy.
Nå jobber han på et legekontor i hjembyen Stavanger, men må spe på med legevakter for å dekke avdragene på lånet.
Helsesjefen i Vestre Toten Bjørnar Eidsvik sier hovedgrunnen til at ingen har tatt over er prisen på fastlegehjemmelen.
Spennende jobb med høyt press
Da Jan Ruben Moy var ferdig utdanna lege i 2015 fant han en ledig fastlegestilling ved Mjøsa som frista. Siden Vestre Toten, som flere andre kommuner slet med rekruttering av fastleger, var prisen for å kjøpe seg inn 600 000 kroner. Andre steder i landet er det ikke uvanlig at prisen er dobbelt så høy.
Som fastlege kjøper man seg inn i en bedrift med en pasientliste. Bedriften subsidieres av kommunen som igjen får penger fra staten.
– På en måte er det kanskje litt rart at man kjøper seg inn for å jobbe som lege. Men da er det jo du som er ansvarlig for din bedrift og det er jo innafor, sier Jan Ruben Moy.
Han likte jobben veldig godt og syntes det var spennende å jobbe så tett på pasientene.
– En ting er oppfølging av pasienter. En helt annen ting er at du får en haug med oppgaver fra sykehusene som har overlatt mange oppgaver til fastlegene, sier han.
På lista si hadde han litt under tusen pasienter. I tillegg var han arbeidsgiver og driftsansvarlig for praksisen. De to små barna sine fikk han sett lite til.
- Han er ikke alene om å bli utslitt av jobben. Og for flere leger blir det ikke mindre slitsomt å si opp:
Fikk tid til å legge barna
I 2017 bestemte han seg for å ta en pause ved å ta sykehusåret som alle allmennleger må gjøre i spesialiseringen sin. Han fikk tak i en vikar som skrev avtale om å ta over pasientene og driftsutgiftene i et år. Men så var det plutselig ikke tilgjengelig praksisplass på sykehuset likevel.
Siden fastlegepraksisen var leid bort jobbet han i et halvt år på et sykehjem og tok legevakter. Han hadde stort sett arbeidstid fra 8.30 til 15.30. Det ble et nytt liv for småbarnsfaren.
Når han ikke lenger var på kontoret sitt som fastlege så han hvor mye det stjal fra resten av livet sitt.
Han ga beskjed til kommunen om at han ikke kom tilbake som fastlege og sa opp stillingen sin fra januar 2018. Det første halve året hadde han sikra vikar, etter det var det kommunen sitt ansvar å få en ny på plass. Den stillingen er fortsatt ledig.
Har flere ledige stillingshjemler
Helsesjef i Vestre Toten kommune Bjørnar Eidsvik sier det har blitt vanskeligere å rekruttere nye fastleger de siste tre-fire årene. Han mener en av hovedgrunnene er prisen som ny lege forventes å skulle betale til legen som slutter.
– Det er for stor avstand i pris fratredende leger forventer og det som nye leger er villig til å betale, sier han.
Når unge leger ser hvor vanskelig det er å selge en praksis blir de selvsagt tilsvarende skeptisk til å kjøpe praksisen de selv kanskje ikke får solgt mener han.
Kommunen har i dag fem og en halv fastlegehjemmel som blir dekket opp av vikarer fordi ingen vil kjøpe praksisene. Det har derfor vært nødvendig å engasjere vikarleger både via vikarbyrå og vikarleger som kommunen selv har kommet i kontakt med.
Dette har ført til en merutgift for kommunen i 2020 på tre og en halv millioner kroner.
De siste tre årene har kommunen tildelt sju fastlegehjemler til nye leger, men ingen har villet etablere seg som helprivate næringsdrivende fastleger slik den nasjonale hovedmodellen for fastlegetjenesten forutsetter.
For å lokke til seg fastleger har kommunen forsøkt med stadig bedre betingelser ved annonsering av ledige fastlegehjemler enn det som er vanlig i en næringsdrivende fastlegetjeneste.
Kommunen har også kjøpt opp to fastlegehjemler som ble lyst ut i fjor vår.
Tidspunktet i en stigende pandemi var ikke gunstig for å få tak i leger.
Han tror en viktig årsak til at ingen søkte er at få unge leger lokkes av å drive sin egen bedrift som næringsdrivende lege med arbeidsgiveransvar, høye månedlige driftsutgifter og høy etableringskostnad ved kjøp av en praksis som de kanskje ikke får solgt videre om det skulle bli aktuelt.
Regjeringa har lovet å se på fastlegeordningen. I forslaget til statsbudsjett foreslår de å styrke allmennlegetjenesten med 100 millioner kroner. Det skal gå til bedre rekruttering og en styrket legevakttjeneste.
– Midlene som kommer i tilleggsproposisjonen vil være et steg på veien til å snu den negative utviklingen, uttalte helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da forslaget ble lagt fram 8. november.
- Men forslaget blir slaktet av flere fastleger som mener det ikke vil ha noen effekt.
Utelukker ikke fastlegejobb igjen
Jan Ruben Moy fikk tatt praksisperioden sin på sykehus i Stavanger dit familien flyttet etter han sluttet i Vestre Toten. Nå spesialiserer han seg i allmennmedisin og jobber på et legekontor i Stavanger der han trives veldig godt.
Legekontoret ligger utenfor fastlegeordningen.
Han tar legevakter for å holde hodet over vannet økonomisk. Da han jobbet som fastlege var lånet med i regnskapet. Nå skal det litt til for å dekke det inn hver måned.
Selv om han tjener mindre enn han kunne gjort hvis han jobba som fastlege vil han ikke bytte akkurat nå.
– Jeg har fått friheten til å være hjemme med ungene. Det vil jeg ikke gi fra meg med det første, sier han.
Men han kan tenke seg å bli fastlege igjen. Hvis rammene blir bedre.
- Det er ikke bare fastleger som blir utslitte. Kommunelegene har hatt ei tøff tid under pandemien.
